Øygards lønn øker mest

Kommunestyret har økt Øygards godtgjørelse fra 559.770 kroner i fjor til 669.183 kroner i år, viser NRKs oversikt. Også ordførerne i blant annet Øyer, Lom og Etnedal får lønnsøkning, men ikke i nærheten av Skjåkordførerens.

Øygard: – Ser stygt ut

Lønnsøkningen skjer samtidig som Skjåk kommune, ifølge NRKs budsjettundersøkelse før jul, kutter i både sosialtjenester, pleie/omsorg og kultur i 2015.

Rolv Kristen Øygard sier det slett ikke var han som tok initiativet til økningen i ordførergodtgjørelse.

– Det var ikke min vilje. Du skal ha betalt for jobben, men jeg synes lønnen begynner å bli høy. Det sa jeg fra om under kommunestyrets behandling, sier Øygard (Sp).

Økningen er altså på hele 20 prosent.

– Det ser stygt ut, men grunnen er at det ikke har vært økning på mange år, sier han.

Store forskjeller mellom kommunene

Tross økningen er Skjåk langt fra lønnsledende. Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen har 938.000 kroner i godtgjørelse, en økning fra 906.000 i fjor. Ordførerne i Lillehammer, Hamar og Gjøvik ligger rundt 850.000 kroner, ifølge tall NRK har hentet inn fra rådmennene.

• Se hele oversikten over ordførerlønningene her

I bunn ligger Vang, Etnedal, Engerdal og Tolga, som alle ligger på omtrent 600.000 kroner. Alle har færre enn 3000 innbyggere.

– Den store forskjellen kan virke litt underlig. Men det er kommunestyrene selv som bestemmer dette, og da kan det bli en forskjell, sier Geir Lahnstein, som er høyskolelektor ved BI og ekspert på ledelse.

Også den mest høytlønte av dem alle, Anita Ihle Steen, synes forskjellen er stor:

– Vi har jo samme ansvarsområde, men det er klart kompleksiteten øker med flere folk og større kommuner, sier Ihle Steen.

– Idealisme i bunn

Geir Lahnstein mener det er en vanskelig balansegang for kommunepolitikerne å fastsette hvor mye ordførerne fortjener.

– Det må alltid ligge en idealisme i bunn for politisk virksomhet, slik at det ikke er økonomiske og private interesser som blir den viktige drivkraften. Det blir en balanse som må utøves i kommunestyrene når de fastsetter lønna, sier BI-lektoren.

Men han legger til:

– Politikerne må avlønnes skikkelig for at de skal stå i vervene over flere år. Husk også at det er risikofylt å sitte som ordfører. Hvis man taper valget risikerer man å stå på bar bakke, sier han.

Økonomi som drivkraft for å gå inn i politikk mener han er et lite omtalt tabu.

– Vervet gir jo et rimelig økonomisk utbytte. Vi vet jo at det ofte er strid om å bli ordfører, men lønn som drivkraft er sjelden framme i den offentlige diskusjon, det er ikke pent å snakke om. Det kommer sjelden fram, men ligger bak som noe uuttalt, hevder han.

Vurderer gjenvalg

Rolv Kristen Øygard har sittet åtte år som ordfører i Skjåk, men har ikke bestemt seg for om han stiller som ordførerkandidat til høstens kommunevalg.

– Jeg veier for og imot, og må vel si fra snart. Men det er iallfall ikke lønna som betyr noe, sier han.

Den mest lavtlønte av alle ordførerne i Hedmark og Oppland, Vidar Eltun, har bestemt seg for at han ønsker en ny periode.

– Lønna er viktig den, men det er ikke derfor en er ordfører, sier han.

• Les også: Så mye tjener ordføreren i din kommune
• Les også: Trange tider i kommunene, kutter i skole og eldreomsorg