Hopp til innhold

Norskopplæring av flyktninger fungerer ikke godt nok

Til tross for at den norske stat bruker 1,7 milliarder kroner hvert år på norskopplæring av flyktninger, ender mange opp med å ikke få den opplæringen de er tiltenkt.

Norskundervisning i Valdres

Etter planen skal flyktningene som får norskundervisning på Introduksjonssenteret i Sør-Aurdal i Valdres være gode nok i norsk til å kunne fungere i arbeidslivet etter tre år.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

Makda Abraham

Makda Abraham fra Eritrea synes det er vanskelig å lære norsk.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

– Det er litt vanskelig for oss fordi det er forskjellig. Vi er ikke fra Europa, vi er fra Afrika. Derfor er det veldig vanskelig.

Makda Abraham fra Eritrea jobber sammen med fem andre elever iherdig for å lære seg norsk. I klasserommet ved Introdukjsonssenteret i Sør-Aurdal i Valdres, skal de nemlig i løpet av tre år bli stødige nok i norsk til å kunne fungere i norsk arbeidsliv.

Men til tross for at det årlig brukes 1,7 milliarder kroner på norskopplæring av flyktninger som har fått oppholdstillatelse, er det mange som ikke får den opplæringen de er tiltenkt.

Pengene blir brukt opp

Per Valland

Fagleder for innvandrertjenesten i Sør-Aurdal, Per Valland, synes det er problematisk at midlene blir utbetalt når det er innvilget opphold og ikke når flyktningene faktisk flytter til en kommune.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

– Noe av problemet er at norsktilskuddet utbetales umiddelbart etter at flyktningene har fått opphold, og derfor er det ofte delvis brukt opp innen de skal ta fatt på norskopplæring i bostedskommunene, sier fagleder for innvandrertjenesten i Sør-Aurdal, Per Valland.

Når en flyktning som er bosatt på et mottak får innvilget opphold, utbetales norsktilskuddet til mottakskommunen. Tilskudd følger flyktningen og utbetales over tre år.

Men siden det i dag lever over 5.300 flyktninger med innvilget opphold på norske asylmottak, vil store deler av norsktilskuddet være brukt opp innen de kommer til bostedskommunen.

I dag stilles det ingen krav om antall timer norskopplæring en flyktning i mottak skal ha. Dermed skapes en uvisshet for bostedskommunene som skal ta imot flyktningene.

Bjørn Holden

Bjørn Holden i IMDI forteller at de har fått mange henvendelser om at norsktilskuddet ikke strekker til slik det er ment.

Foto: PAUL KNUTSEN / IMDI

– Flere bosettingskommuner har tatt opp at de ikke kan vite sikkert hvor god norskopplæring en person har fått. At pengene til norskopplæring kan være brukt opp, gjør at det er vanskelig for bosettingskommunene å planlegge og dimensjonere opplæringen, forteller Bjørn Holden, stabsdirektør i inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Vil ha tilskuddet senere

IMDI har bedt mottakskommunene om å bygge opp et norskopplæringstilbud, men mange sliter med å lage et tilstrekkelig tilbud siden det er såpass mange som venter i mottak.

I Sør-Aurdal kommune lar de ofte elever som ikke kan nok norsk, følge undervisningen også etter at norsktilskuddet er oppbrukt.

– Jeg kunne tenke meg at kommunene fikk dette tilskuddet først når folk flyttet til kommunene, for vi må jo ha de pengene til å betale for lærere, lokaler og bøker sier Valland.

Se video fra norskopplæringen i Valdres:

Norskopplæring i Valdres

Flere saker fra Innlandet