– Jeg kan ikke forklare hvordan jeg føler det nå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se så mange gjenstander fra der jeg ble født, lese historier og eventyr fra min region og se gjenstander som ble brukt i gamle dager. Det er så godt tatt vare på, sier en rørt Shilpi Hembrom, assisterende professor ved universitetet i Jharkhand.
Shilpi Hemrom viser hvor hun vokste opp, og hvor familien hennes kommer fra. Både hun og Jay er en del av santalbefolkningen i nordøst India.
Foto: Roy Allan LarsenHun er i Gjøvik for å være med på markeringen av 150-årsjubileet for Boddings fødsel. I Kauffeldtgården på Gjøvik er det stilt ut gjenstander, bøker og bilder etter gjøvikmisjonæren Paul Olav Bodding, i anledning jubileet.
- Les også:
Tok vare på santalenes kultur
Bodding dro ut som misjonær til santalregionen nordøst i India, der han tok over arven etter grunnleggeren av santalmisjonen, . Gjøvikenseren hadde vokst opp i en bokhandlerfamilie og kunne lese da han var fire år.
Etter endt utdanning dro han til India der familievennen Lars Skrefsrud fra Lillehammer hadde etablert misjonsstasjon.
Bodding var svært interessert i folket, språket og hvordan de levde. Santalene hadde ikke eget skriftspråk og var ikke anerkjent i India. Bodding lærte seg språket og nedtegnet det i romerske bokstaver.
Resultatet ble et leksikon i fem bind, der hvert bind er på 700 sider. Det inneholder både ordene oversatt og hvordan de skal uttales i tillegg til lengre forklaringer på hva de betyr.
I tillegg samlet han folkeeventyr, sagn og laget en bok om medisinplanter. I denne boka har han samarbeidet med lokale helbredere, og her finnes oppskrifter på hvordan håret kan farges mørkt etter å ha blitt grått, eller hvordan du kan hindre håravfall. I boka står det også mantraer som skal synges når de ulike kurene gjennomføres.
– Som å komme hjem
Shilpi Hembrom er assisterende professor ved universitetet i Jharkhand. Hun er imponert over hvor godt gjenstander i utstillingen er tatt vare på.
Hun føler seg priviligert som får være med å feire Boddingjubileet. – Dere har tatt så godt vare på vår kulturarv, sier hun. Men fortsetter at det er synd de må helt til Norge for å finne historien sin.
Etter å ha gått i utstillingen og sett gjenstander hun bare tidligere har hørt om, og lest eventyr som faren fortalte henne da hun var liten, opplever hun at det er akkurat som å finne hjemplassen sin i Gjøvik.
