Hopp til innhold

Millionstøtte til flere lærere i småskolen

Er du utdannet lærer men har droppet læreryrket? Nå er hundre kommuner på jakt etter deg for å få deg tilbake til klasserommet.

Regnestykke på tavla

DE YNGSTE TRENGER DE BESTE: Folk med lærerutdanning oppfordres til å komme tilbake til klasserommet. Kommunen sørger for kompetanseoppdatering

Foto: NRK

Kunnskapsdepartementet har bevilget 480 millioner kroner for å skaffe 700 nye lærerstillinger rundt om i landet. Og de vil ha tak i de lærerne som av ulike grunner ikke jobber i skolen.

Vi har en overordna strategi for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Har du lærerutdanning bør du jobbe i skolen.

Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Respekt for læreryrket gir flere og bedre lærere

– Det må være status å jobbe som lærer. Skolene må bli flinkere til å utnytte den kompetansen enkeltlærere sitter inne med, og forankre det i hele lærerkollegiet, sier Birgitte Jordahl. Hun tror det er for lite fokus på kunnskapsdeling når lærere har vært på kurs eller videreutdanning.

Birgitte Jordahl, statssekretær i kunnskapsdepartementet

TROR PÅ FAGLÆREREN: Statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet vil at flinke lærere deler kunnskapen med kollegaene

Foto: Kunnskapsdepartementet

Altfor mange lærere kan for lite om faget de underviser i. Anerkjennelse og respekt for læreryrket henger sammen med faglig kompetanse.

Birgitte Jordahl, statssekretær

100 kommuner skal jakte på flere lærere.

Pengene er øremerket og gis til kommuner som har flere elever per lærer på 1.­­­­­­­­­­­­­­­­­­-4.trinn enn landsgjennomsnittet, i dag oppunder 16 elever per lærer. Midlene som bevilges fra høsten 2015, har som formål å øke lærertettheten på småskoletrinnet.

– Midlene gir rom for å ansette rundt 700 flere lærere i småskolen. Nå er det opp til kommunene å bruke de ekstra ressursene på en klok måte, sier Røe Isaksen.

Vil ikke tilbake til grunnskolen

Bård Kloppen (35) fra Øyer var ferdigutdannet lærer i 2005, men jobber nå fullt på Radiumhospitalet som sykepleier mens han spesialiserer seg innen kreftsykepleien. Han vil absolutt ikke tilbake til jobb i grunnskolen.

Jeg droppa læreryrket etter ei totalvurdering. Det ble for mye utenomfaglig og for mange elever med spesielle behov.

Bård Kloppen, tidligere lærer

– Jeg fikk praksissjokk da jeg begynte som lærer. Det ble for mye utenomfaglig, for mye PPT og elever med spesielle behov, sier Kloppen.

Bård Kloppen, Øyer

FIKK SJOKK: Bård Kloppen forteller at han fikk praksissjokk da han begynte som lærer. Han vil aldri tilbake til jobben i grunnskolen.

Foto: Privat

Han har imidlertid tro på at flere lærere per elev er et lurt trekk. Hvis jeg skulle bruke lærerutdanningen min må det bli på et høyere nivå, for eksempel lærer på vernepleielinja, avslutter Kloppen.

Alle kommunene i Norge har ti år på seg til å sørge for at klasserommene fylles av kompetente lærere. Lærertetthet-prosjektet i småskolen er bare ett av virkemidlene.

Den store satsingen innenfor grunnskolen skal gjøre elevene klokere og læreryrket mer fristende.

Det er kommunenes ansvar å sørge for at lærerne har grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk, matte og engelsk.

Birgitte Jordahl, statssekretær i kunnskapsdepartementet
Tavleundervisning

STATUS Å VÆRE LÆRER OGSÅ I SMÅSKOLEN?

Foto: Filmavisen

Fra 2017 blir lærerutdanningen 5-årig. Da må alle lærere ha minst 30 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk og det er allerede igangsatt flere videre- og etterutdanningsprosjekt for lærere.

Les også: Norges første realfagskommuner er klare!

Så får tiden vise om det blir en strøm av utdannede lærere som dropper andre yrkesvalg og satser på 1. klassingene.

Første skoledag illustrasjon

GÅR FLERE LÆRERE I MØTE: 1.-4. klassingene vil få hjelp av flere lærere til høsten.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Flere saker fra Innlandet