Hopp til innhold

Fylkesmann: – Flyktningene kan redde bygdene våre

LILLEHAMMER (NRK): Flyktningene som kommer til Norge kan redde fraflyttingstruede bygder, mener Fylkesmannen i Oppland. – Dette er løsningen og ikke problemet, sier hun.

Flyktningmottak

RESSURS: Mange flyktninger flytter fra småkommunene så snart de er ferdig med introduksjonskurset etter to-tre år. Fylkesmannen mener vi alle må tenke nytt for at flyktningene på sikt skal bli en ressurs og ikke en utgift.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Bare i oktober måned kom det 8.800 asylsøkere til Norge, mange av dem fra Syria. I løpet av 2016 vil det ha kommet flere enn 33.000, ifølge UDIs anslag. Til nå har omtrent tre av fire fått innvilget asylsøknaden.

Det gir store utfordringer for lokalsamfunn rundt i landet som i åra framover skal bosette langt flere flyktninger enn tidligere.

I dag kom det ferske tall fra Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger, IMDi, som ber kommunene om å bosette 18.000 flyktninger og asylsøkere i 2016. Det er 4.000 flere enn tidligere anslått.

– En mulighet, ikke et problem

Fylkesmannen Christl Kvam i Oppland mener det er for mye snakk om utgifter og for lite på mulighetene alle de nye innbyggerne gir. Særlig peker hun på dalstrøkene i hennes eget fylke, Oppland, hvor befolkningen er aldrende og de unge flytter ut.

– Mye av debatten går på at dette er en utgiftspost. Kommunene i Oppland må se på dette som en del av løsningen og ikke som et problem. Dette er de menneskene vi trenger, men da må vi være gode på integrering, sier Christl Kvam.

Christl Kvam, NHO

FYLKESMANN: Christl Kvam mener flyktninger kan være redningen for bygdesamfunn som sliter med fraflytting og en aldrende befolkning.

Foto: Knut Sveen

Hun sier mer enn halvparten av befolkningen i Nord-Gudbrandsdalen snart er over pensjonsalderen. Samtidig øker andelen av de eldste, som er den aldersgruppen som trenger mest pleie.

– Vi trenger varme hender og kloke hoder i bøtter og spann. Dette kan være ressursen vi sårt trenger, sier Fylkesmannen, som tidligere var regiondirektør i NHO.

Hun trekker fram undervisning som en annen sektor som har behov for arbeidskraft i årene og tiårene framover.

Må tenke utenfor boksen

Det å skaffe egnede boliger til flyktninger har ofte vært den største utfordringen for små kommuner.

– Hvordan skal det bli mulig å skaffe boliger til så mange flyktninger når det har vært så vanskelig til nå?

– Da tror jeg man må gå utenfor boksen. Litt slik man nå gjør med etablering av akuttmottakene, sier Kvam.

Vågå kommune

UTKANTKOMMUNE: Vågå i Nord-Gudbrandsdalen er en av mange kommuner i Oppland som sliter med befolkningsutviklingen.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Mange flyktninger flytter fra småkommunene så snart de er ferdig med introduksjonskurset etter to-tre år. Fylkesmannen mener vi alle må tenke nytt for at flyktningene på sikt skal bli en ressurs og ikke en utgift.

– Det er opp til oss om vi klarer å utnytte den muligheten vi nå får. Med en vellykket integrering, god skolering og god inkludering i lokalsamfunn blir disse menneskene den ressursene vi sårt trenger.

Flyktningen Mulugheta vil bli boende i Etnedal, men får ikke jobb. Flere av de minste kommunene i Hedmark og Oppland tar imot flest flyktninger, men klarer ikke å få dem til å bli værende.

FLYTTER: Mange flyktninger flytter fra småkommunene. Se tv-reportasje fra Etnedal i Valdres.

Flere saker fra Innlandet