Blinde på isbre- og grottetur

Med rusmisbrukere under avvenning som ledsagere gikk blinde og sterkt svaksynte langs dype og farlige bresprekker, hoppet over eller sto med et bein på hver side. Og de klatret dypt inne i grotter, hvor det var både bratt, trangt og fuktig.

– Flotte opplevelser

– Spektakulære turer og flotte opplevelser! Noen syntes isbreen var mest spennende, andre likte grotteturen best, sier sterkt svaksynte Håkon Gisholt.

Han er en av 50-60 medlemmer av RP-foreningen i Norge som var med på turen. RP er en arvelig sykdom som fører til at mange unge blir synshemmet, og til slutt mister synet. Til tross for noe dystre værmeldinger hadde de bra vær mens de var ute.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Over farlige bresprekker

– Men hvordan kan blinde og svaksynte få en sterk opplevelse ut av en slik tur, uten de synsinntrykkene vi andre får?

– Vi hadde jo med oss ledsagere, som formidlet synsinntrykk, og beskrev, skildret og fortalte om omgivelsene hele tida. Tenk deg å få beskjed om at nå må du ta et langt skritt, for nå skal du over en dyp og farlig bresprekk, forklarer Gisholt.

Hører og føler

– Men man får også mange inntrykk sjøl om man ikke ser så godt. Når du slår hjelmen i taket inne i grotten, kjenner at det er trangt og at det drypper fra taket. Eller når du hører elven renne like ved, noen ganger stille, andre ganger øredøvende i fritt fall.

Blinde og svaksynte trenger hjelp fra andre for å komme seg ut. For dem er mestringsfølelse viktig. Slike spektakulære turer gir økt mestringsfølelse, understreker Gisholt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ledsagere fra Tyrili

Om lag 50 rusmisbrukere på avvenning ved Tyrilistiftelsen var ledsagere på turen. De startet med ledsagerkurs torsdag. Med Leirvassbu som utgangspunkt var det fredag tur til Bøverbreen i Lom. Lørdag dro alle til de underjordiske grottene i Dummdalen vest for Lom, og søndag var det toppturer etter eget valg.

Også for ledsagerne ble turen en opplevelse som frister til gjentagelse.

– Vi satser på turer for at elevene skal få andre opplevelser enn rus å snakke med folk om. Isbre har vi vært på før, men grottene var en ny og heftig opplevelse for oss, sier enhetsleder Erik Albertsen ved Tyrilitunet i Mesnali.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hundre prosent tillit

– Ikke alle elevene er i like god form, og mange ble jo slitne etter flere timer på tur. Men de tok ut alt, og det var bare blide og glade fjes å se etterpå.

Som narkomane er de ikke vant til å bli vist tillit. Men de blinde måtte stole på dem, og her fikk de hundre prosent tillit fra første skritt.

– Dermed følte de seg både nyttige og nødvendige, samtidig som de følte at de gjorde noe riktig ved å gjøre noe for andre. Rusmisbrukere er jo ellers nokså egoistiske i sin jakt på rus, forklarer Albertsen.

Helsprøtt

– Alle likte det de var med på, dette traff spikeren på hodet og frister til gjentagelse. Som en av dem sa det etterpå: "Det er jo nokså sinnsykt å slippe løs en gjeng narkomane og blinde i fjellet på denne måten. Men sjøl om det er helsprøtt så gikk det jo godt!"

Ifølge Håkon Gisholt så hender det at de har mindre uhell og små skader når de drar på tur. Men ikke denne gangen.

– Vi hadde ikke så mye som et lite overtråkk engang. De to førstehjelpsposene vi hadde med ble stående ubrukt, ler han.

Kontakten betydde mest

For de blinde og svaksynte var det bare en ting som overgikk opplevelsen av isbre og grotter.

– Den menneskelige kontakten betydde nok aller mest. At to så forskjellige grupper mennesker kunne oppleve dette sammen, og få så god kontakt. Mange mente vi aldri hadde hatt så gode ledsagere før, sier Gisholt.

De hadde store forventninger til turen på forhånd.

– Men alle var enige om at turen ble enda bedre enn forventet. Og da vi slo av hodelyktene inne i grottene, og viste rusmisbrukerne hvordan vår hverdag er, fikk nok de også en liten aha-opplevelse, tror han.