Brannmenn er trent til å gå inn i farlige situasjoner for å redde andre menneskers liv og helse. Men de setter samtidig sin egen helse på spill, og blir ekstra utsatt for folkesykdommen i vår tid, kreft.
Forskning viser nemlig at etter fem år som brannmann, har du dobbelt så stor sjanse for å få kreft som en annen industriarbeider.
En cocktail av gasser og stoffer
Lars Magnus Tønnesen, brannkonstabel ved Hamar brannstasjon, kler av seg like etter brannoppdrag for best mulig å sikre seg mot sykdom. Hedemarken brannvesen er først i landet med nye rutiner og ny maskin.
Foto: Vivian Stensrud / NRK– Brannrøyken er en cocktail av gasser og kreftfremkallende stoffer som vi ønsker å bekjempe. Gassene blir trukket inn når man puster, går gjennom hud og inn i blodet. Det er skremmende å tenke på, sier Frode Hansen, verneombud ved Hamar brannstasjon.
Men han legger til:
– Men jeg blir ikke redd for å gjøre jobben min. Særlig på grunn av tiltakene vi nå gjør.
Først ut i landet
For Hedemarken brannvesen, som består av Hamar, Løten og Stange kommune, har gått i bresjen når det gjelder kreftforebygging for brannmenn.
Hamar brannstasjon er nå første og eneste brannstasjon i landet som har installert og tatt i bruk en såkalt barrieremaskin, som er den samme man bruker i forbindelse med smittevern. Stasjonen har blitt bygd om for å legge til rette for å bruke nyvinningen.
Maskinen har plass til fem sett med røykdukkertøy. Brannklærne blir puttet i den såkalte "urene" sonen, kommer ut igjen på ren sone, da er tøyet både vasket og impregnert.
Det er denne barrieremaskinen som de med suksess har tatt i bruk på Hamar brannstasjon.
Foto: Vivian Stensrud / NRK– En tryggere hverdag
Men prosessen som skal hjelpe brannmenn med å unngå å pådra seg kreft starter før klærne havner i vaskemaskinen.
– Før så var det å komme seg inn i bilen, fullt utstyrt, og tilbake til brannstasjonen, sier Lars Magnus Tønnesen, brannkonstabel ved Hamar brannstasjon.
Nå tar man imidlertid av alt som har vært i kontakt med brannen og røyken: klær, sko, maske og flasker umiddelbart etter man har kommet ut av brannstedet. Tønnesen er takknemlig for at de har fått tilbudet, som til sammen har kommet på en million kroner.
– Jeg er så glad for at vi har en arbeidsgiver som koster på seg dette her, og som gir oss en tryggere hverdag.
Inspirert av svenskene
Frode Hansen og Per Harry Stensli er svært fornøyd med de nye rutinene. Prosjektet har kostet 1 million kroner.
Foto: Vivian Stensrud / NRKOg det var söta bror i øst, svenskene, som inspirerte til forandringen.
– Jeg var på et kurs, og valgte å ta med meg lærdommen tilbake og innføre det her. Jeg er veldig fornøyd med å ha fått det til, sier verneombud Frode Hansen.
Han mener at det er viktig å oppdatere seg på hva som skjer andre steder.
– Det er veldig viktig at vi følger med på det som skjer av utvikling, når det gjelder alt det vi blir utsatt for, om det er utrykning, slokning eller som nå, innen tøy.
Beredskapsleder Per Harry Stensli er enig.
– Vi er veldig stolte av det vi har fått til her.
Ren brannmann som teller
Prosjektet begynte for et år siden, men hele praksisen har de hatt gående i et halvt år.
– Har innsatsen gitt resultater?
– Om ikke annet, så lukter det iallfall renere her enn på lenge. Og det har blitt mye bedre arbeidsmiljø her inne etter vi startet med dette, sier beredskapsleder Per Harry Stensli.
Og han legger smilende til:
– En brannmann skulle se møkkete ut før. Nå er det ren brannmann som teller!
Har gått i bresjen når det gjelder kreftforebygging for brannmenn.
