Morten fikk ikke lærlingplass: – Det er litt surt

– Det er surt. Jeg trodde jeg var sikret lærlingplass i en bedrift jeg jobbet ved, men den fikk noen andre. Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, sier Morten Gilje Dammen fra Gran på Hadeland.

• Les også: 5000 står uten lærlingplass

Morten har gått to år på tømrerlinja på Hadeland Videregående skole. Han søkte ved flere bedrifter da det var på tide å søke om lærlingplass i vår, men ifølge ham selv var han ikke nok «på». Nå står han uten lærlingplass, og jobber derfor deltid på Rimi.

– Men butikken skal legges ned i slutten av måneden, og da har jeg ikke jobb. Hva som skjer etter det vet jeg ikke helt, sier Morten, som synes situasjonen er kjedelig.

Se video:

32 prosent uten lærlingeplass

Situasjonen for elever på yrkesfagutdanninger som trenger lærlingplass har i flere år vært vanskelig her i landet. De siste tre årene har 32 prosent av søkerne stått uten godkjent lærlingkontrakt innen 1. desember, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

I fjor tilsvarte det at 7883 søkere ikke hadde fått lærlingkontrakt. Av disse hadde imidlertid 756 blitt lærekandidater og 454 begynt i fagopplæring i skole.

• Les også: Mange misfornøyd med yrkesskolene

Gard Tekrø Rolid er leder for Inntak og fagopplæring i Oppland fylkeskommune, og han sier at det er viktig at de som ikke får lærlingplass har noe å gå til.

– Vi vet at vi mister mange på veien når de ikke får lærlingplass. Vi tror at lediggang er roten til alt ondt, og det er uheldig at folk blir stående uten et tilbud.

Han forklarer at de derfor har startet opp et eget kurs for elever som står uten plass i Oppland. Kurset varer i 13 uker, og elevene lærer blant annet å selge seg selv til bedrifter gjennom intervjuteknikk, skrive en god CV og så videre. Flere fylker har valgt å gjøre det samme, selv om kursene varierer fra sted til sted.

Rolid forteller at det ikke er tvil om at lærlingplasser ofte fordeles ut fra bekjentskaper og ferdigheter, og at det er viktig at elevene selger seg selv på best mulig måte.

– Mine tips til de som skal søke lærlingplass er at de må forberede seg godt, sette seg inn i hva bedriften står for, være positiv og selge seg inn som en god arbeidstaker. Dette har de også muligheten til gjennom praksisperiodene tidlig i skoleløpet, presiserer han.

Stadig færre på yrkesfag

Stadig færre elever søker seg til yrkesfaglige utdanninger i Norge, og frafallet på utdanningene er størst i hele Norden.

Mens over 80 prosent av elevene som begynte på studieforberedende i Norge har gjennomført med full kompetanse fem år etter de begynte, gjelder dette kun omtrent 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag.

Mangelen på lærlingplasser gjør at situasjonen for elevene på yrkesfag blir enda dårligere.

• Les også: – Vil stenge ungdom ute fra arbeidslivet

Gard Tekrø Rolid sier de derfor bruker mye ressurser på å finne egnede bedrifter for lærlinger, og at de har arbeidet målrettet med dette gjennom flere år.

– Det har gitt resultater, og det er mange som har bidratt til det, blant annet opplæringskontorene som ligger spredt rundt i fylket, sier han.

I Oppland er det i år rundt 200 lærlinger som mangler plass i en bedrift, og situasjonen er slik sett lysere enn på flere år.

Går på med ny frisk

Dessverre er det ikke alle som har kommet innenfor portene hos en bedrift. Morten Gilje Dammen håper han vil være heldigere når neste års lærlingplasser skal fordeles.

– Jeg skal være mere på, og starte med å oppsøke bedrifter tidlig. Jeg er også villig til å se på bedrifter lenger unna, sier han.

• Ytring: Skoler krenker barns rettigheter

Han forklarer at han gjerne vil fullføre utdannelsen han er i gang med, og at han framfor alt trenger en jobb slik at han får betalt regningene sine.

– Det er heldigvis flere butikker her på Gran, og jeg håper noen har bruk for meg nå i høst. Neste år er jeg forhåpentligvis i gang som lærling i en bedrift, slik at jeg på sikt kan ta fagbrev, avslutter han.