Mange ble halshogd etter 1814

Etter 1814 ble 44 menn og kvinner halshogd på offentlige steder fram til 1876, 14 av dem i Hedmark og Oppland.

Dersom man ble funnet skyldig i drap og skulle henrettes, skjedde dette som oftest på stedet der drapet skjedde. Da ble det bygd en platting slik at folk skulle få se halshoggingen ordentlig.

– Halshoggingene ble ofte annonsert, og folk strømmet til. Da Nils Narumseie i september i 1833 skulle henrettes utenfor hjemmet sitt i Land, strømmet det til folk fra blant annet Valdres for å se på, sier Per Øyvind Sandberg, tidligere sjef ved Statsarkivet i Hamar.

Narumseie ble funnet skyldig i å ha tent på et hus der 8 personer omkom i brannen.

– Han ble henrettet ved brannstedet sånn at folk skulle se hvordan det gikk med folk som gjorde slikt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den siste i Løten i 1876

Den siste offentlige henrettelsen i Norge, skjedde i Løten 25. februar i 1876. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen fra Elverum, eller bare Svartbækken, hadde vært fengslet i mange år. Han var på frifot da han myrdet 19 år gamle Even Nilsen Dæhlin fra Stange.

– Den moderne tid var kommet, og før henrettelsen skulle skje, ble det behørig annonsert i avisene i Kristiania, sier Sandberg. 2500 tilskuere samlet seg på stedet. Men de lokale myndighetene ville ikke at prostituerte fra hovedstaden skulle være til stede.

– De såkalte «offentlige fruentimmere» kunne komme i affekt ved halshoggingen og fikk derfor ikke komme, sier Sandberg.

Det gikk mange sagn og historier om Svartbækken, og det ble til og med lagd tegneserie om forbryteren, som var 71 år da han ble henrettet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gammel bøddel

Anton Lædel arbeidet som bøddel i mange år. Hans far og hans farfar hadde begge vært i samme yrke. Anton var utdannet snekker fra Christiania, men hadde en bra biinntekt som avretter.

– Det var dårlig rekruttering til jobben, så Lædel måtte fortsette i høy alder, til tross for at han selv ba om få avløsning, sier Sandberg.

Ved halshoggingen av Nils Narumseie, var han så svak og skalv så mye på hendene at han måtte bruke fire hogg og i tillegg måtte skjære av de siste restene med øksa, før hodet var skilt fra kroppen.

Enda verre gikk det med halshoggingen av Christian Sand i Odalen året etter. Da måtte det til fem hogg før hodet falt.

Henrik Wergeland var til stede ved henrettelsen av Sand og tok sterk avstand av det han så. Morgenbladet beskrev det slik: «Den før saa dygtige, men nu aldersstegne og skjælvende Skarpretter». Dette ble den siste henrettelsen til Anton Lædel.

Snillere lov etter noen år

Selv om Norge fikk ny grunnlov i 1814, måtte man følge de gamle rettslovene til Christian V fra 1600-tallet. Utover 1700-tallet ble ikke lenger hekser brent, og folk ble etter hvert ikke lenger hengt for grove tyverier, som for eksempel hestetyveri.

Loven åpnet for flere brutale reaksjoner ved alvorlige forbrytelser. Ved horeri kunne blant annet kvinnen bli lagt i en sekk og druknet, mens mannen ble halshogd. Noen forbrytelser krevde at man ble knepet med glødende tenger og høyre hånd kuttet av før halshogging.

En ny lov av 25.10.1815 opphevet flere av disse og forbød alle pinsler før henrettelsen. Såkalt steile og hjul ble opphevet i 1842.

Gjennom 1800-tallet hadde et flertall av de dødsdømte blitt benådet av enten en høyre domstol eller kongen. Kong Oscar II var sterkt mot dødsstraff, og i 1902 ble dødstraff i fredstid avskaffet i Norge.

Dødsstraff ble fullstendig avskaffet i Norge i 1979.

• Les om hodeløse Anna

På mandag begynner en radioserie om halshugging i Norge på NRK Hedmark og Oppland. Serien består av 13 episoder, og skal gå to ganger i uka.