Tror ikke de blir enige med naboen

Regjeringen ønsker at det skal være færre kommuner her i landet. Torsdag i forrige uke kom de til enighet med KrF og Venstre, og sikret med det flertall for en omfattende kommunereform. På onsdag skal Stortinget behandle reformen.

I første omgang oppfordres kommunene til å slå seg sammen frivillig. Hvis de gjør et vedtak på dette innen høsten neste år, fristes de med omstillingsstøtte, som for enkelte storkommuner kan komme opp i 50 millioner kroner.

– Går ikke på skinner

I en spørreundersøkelse NRK har gjort blant ordførerne i Hedmark og Oppland, oppgir et klart flertall at de ser det som svært lite, eller lite sannsynlig at de kommer til enighet innen denne fristen.

– Dette resultatet er et tegn på at kommunereform ikke går helt på skinner. De gulrøtter regjeringa mener skal sette fart i prosessen ser ikke ut til å være tilstrekkelig, sier Jon Helge Lesjø, samfunnsforsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Det at det er de minste kommunene som er mest imot endringer, overrasker ham ikke. Det stemmer med undersøkelser som er gjort av befolkningens meninger om det samme spørsmålet.

– De minste føler nok at det er de som har mest å tape. Avstandene blir større, og det er kanskje også der identiteten knytta til egen kommune er sterkest, sier Jon Helge Lesjø.

Kun ni av ordførerne mener det er ganske sannsynlig at de vil klare å komme til enighet før fristen til regjeringen går ut. Også flere av dem som selv ønsker en sammenslåing mener fristen er for knapp.

Flertall vil beholde dagens grenser

Spørreundersøkelsen er foretatt de siste tre ukene, og 42 av de to fylkenes 48 ordførere har svart.

• 10 ordførere oppgir at de selv ønsker at kommunen slås sammen med andre (se kommuner markert med grønt i grafikken ovenfor).
• 15 ordførere oppgir at de vil beholde grensene som er i dag (markert med rødt i grafikken).
• 16 ordførere oppgir at de ikke har tatt stilling til spørsmålet (markert med grått i grafikken).

Fem av dem som vil endre egne grenser er fra Arbeiderpartiet, fire fra Høyre og to fra Senterpartiet.

Blant dem som ønsker sammenslåing, er det stort sprik når det gjelder hvor stor de ser for seg den nye kommunen skal være. Noen vil slå seg sammen med en annen kommune, andre med fem eller flere.

De minste kommunene mest negative

Det er stor forskjell på hvordan ordførere i små og store kommuner svarer.

Særlig i de minste kommunene, de med færre enn 3000 innbyggere, er det stor motstand mot å inngå i en større kommune i framtida.

Mange av kommunene med minst innbyggertall er også de største i utstrekning, og flere av ordførerne oppgir store geografiske avstander som årsak til motstanden.

Ingen av ordførerne i bykommunene er negative.

Greit at andre blir større

Det blir neppe store endringer i kommunekartet de neste to åra, skal vi tro ordførerne i Hedmark og Oppland. De mener det er usannsynlig at de klarer å bli enige med naboene om sammenslåing innen fristen regjeringa har satt.

Men tross motstanden mot å endre egne kommunegrenser, mener ordførerne det kan være fornuftig for andre å gjøre det.

På spørsmålet "Mener du det bør være færre, like mange, eller flere kommuner i ditt fylke i framtida enn det er i dag?" svarer bare fire av ordførerne at det bør være like mange eller flere. 20 ordførere mener det bør bli færre og 18 vet ikke.

Ordføreren i Nordre Land, Liv Solveig Alfstad, er blant dem som er motstander av å endre egne kommunegrenser, men som likevel svarer at det bør bli færre kommuner.

– Hvis det er et ønske lokalt bør det bli færre kommuner. Og det er en del veldig små kommuner som vil slite med å løse oppgavene sine, sier Alfstad, som representerer Arbeiderpartiet.

Nordre Land, med 6700 innbyggere, er passe stor og har god drift med de oppgavene de har i dag, mener ordføreren.

Stor uenighet blant naboer

Rundt Gjøvik er det svært sprikende meninger om framtidas kommunegrenser. Ordførerne i Søndre Land og Gjøvik ønsker en sammenslåing, ordføreren i Østre Toten er i tvil, mens de i Vestre Toten og altså Nordre Land er imot.

Liv Solveig Alfstad er ikke avvisende overfor enhver sammenslåing, men da må det bli med naboen Søndre Land. Stor-Gjøvik vil hun ikke inngå i.

– En storkommune i Gjøvik-området med 70 000 innbyggere, vil være for stor og ha for lange avstander, sier Ap-ordføreren i Nordre Land.

Problemet er at naboen i sør vil det annerledes.

– En sammenslåing med bare Nordre Land blir i minste laget. Vi må se lenger framover, og da tror jeg vi må ha større enheter, sier Ap-ordfører i Søndre Land, Terje Odden.

Han ønsker en sammenslåing av de fem kommunene i Gjøvikregionen.

At flere av ordførerne i regionen mener det er lite sannsynlig at de får til en frivillig løsning innen 2015, er derfor kanskje ikke så rart.

– Det er et misforhold mellom ønskene i de forskjellige kommunene, og det gjør det litt vanskelig, innrømmer Alfstad.

– Har kommet for kort

Samfunnsforsker Lesjø har sett bakgrunnsmaterialet til undersøkelsen og mener det er interessant at andelen som ikke har tatt stilling til kommunereformen, er såpass høy som 29 prosent.

– Utredningsarbeidet lokalt har kommet for kort, og ordførerne synes at regjeringa bør komme med mer om hvilke oppgaver de større kommune og regionene skal ha. Hvis disse ordførerne går for reform vil det jo bli endringer, sier Lesjø.