– Hun har endra seg mye i løpet av de siste ter årene. Vi må ta noen mål av henne snart, hvis vi skal få noe realistisk, sier Geir Wennevold.
Han har akkurat dykket rundt lasteskipet Wega. Hun er den eneste gjenværende av omtrent 20 mjøsjakter som var en viktig del av mjøskulturen på slutten av 1800-tallet. Nå ligger hun på 5-6 meters dyp i Minnevika.
– Det er så unikt at hun er et fredet kulturminne – selv om hun ikke flyter, sier Per Inge Høiberg som er styreleder i Mjøssamlingene.
Et stort framskritt
Da jernbanen ble lagt til Eidsvoll og dampskipene kom til Mjøsa, ble det også plass for andre båter og skip. Mjøsjaktene var en erstatning for de tidligere «føringsbåtene» som hadde dårlige egenskaper for seiling og åpne skrog.
– Jaktene hadde lasterom, som beskyttet varene som ble fraktet. I tillegg til at de fikk en gaffelrigg med både fokk og klyver. De kunne seile mot vinden, om natta og til og med forbi Skreifjella i dårlig vær, sier Høiberg.
I lasterommet til Wega har det vært både teglstein, sand, ved, poteter og ikke minst sprit fra brenneriene rundt Mjøsa.
– Ikke minst var disse båtene billigere i drift enn de som trengte kull, sier Høiberg.
Heves ikke
Wegas dager oppe i luften er talte. Hun sank etter å ha fått dårlig pleie under opplag rundt 1914 og etter 100 år på Mjøsas bunn, vil hun ikke tåle å bli hevet.
– Vi må passe på henne der hun er, men før eller senere vil hun forsvinne helt, sier Høiberg.
Den siste av de seilende mjøsjaktene ble hugget opp i 1958, så inntil videre er Wega den eneste «gjenlevende» til å fortelle en historie fra en viktig periode på Mjøsa.