Kulturkritiker: – Ole Ivars hører ikke hjemme på Nationaltheateret

– En forestilling som dette inngår i et repertoar som jeg vil tro et privat teater eller en fri gruppe kunne tjent penger på, sier Nicolai Strøm-Olsen.

Han er kulturkritiker i magasinet Kunstforum og mener altså at Torshovgruppa til Nationaltheatret tråkker i de andre hovedstadsteatrenes blomsterbed når de nå setter opp et musikkteater basert på låtene til Ole Ivars.

Ole Ivars til teateret

Da den nye Torshovgruppa satte i gang med sitt musikklab-prosjekt, ville de feire et jubileum. Et annet jubileum enn det for Grunnloven.

– Vi søkte oss fram og fant ut at Ole Ivars har 50-års jubileum i år. Da tok vi kontakt med William Kristoffersen og lurte på vi kunne få bruke musikken deres, sier Bernhard Arnø, en av fire skuespillere i gruppa.

Kristoffersen og resten av Ole Ivars svarte «ja» og Simon Revholt fikk boltre seg fritt i låtene til det folkekjære dansebandet.

– Jeg må innrømme at jeg var usikker på hvordan dette kom til å fungere, for jeg kjente ikke så godt til Ole Ivars i utgangspunktet, sier Revholt.

Men nå som premieren nærmer seg, er han sikker i sin sak.

– Vi har fått til en fullverdig forestilling fra A-Å og håper at vi kan kapre en publikumsgruppe der etter, sier han.

Frykter mindre mangfold

Nationaltheateret får 80 prosent av sine driftsmidler over statsbudsjettet. 20 prosent må de tjene selv. Det er på grunn av denne finansieringsmodellen at Nicolai Strøm-Olsen mener Torshovteatret er feil scene for Ole Ivars.

– I all hovedsak er det Nationaltheaterets oppgave å gi oss forestillinger som ikke ville overlevd i et kommersielt marked, sier han.

Han er bekymret for at flere av Oslos teaterscener har repertoar som ligner hverandre og at man går inn i hverandres nisjer.

– Jeg mener at vi taper mangfold når vi ser at Nationaltheatret legger seg nærmere det man kan kalle et kommersielt teaterrepertoar. Det fører med seg at spillerommet for teatrene med lite eller ingen statsstøtte blir svært lite, sier han.

Vil forske med musikk i teateret

Ole Ivars-musikalen er spesialskrevet for nettopp disse fire skuespillerne og for nettopp denne forestillingen. Torshovteatret er ment å være en motvekt til selve Nationaltheatret og forestillingene du kan se der.

– Jeg vet det er flere som mener at vi går privatteatrene i næringa, men det er ikke det dette handler om. Vi er så små at det ikke er billettsalget som teller. Det som er viktig for oss er å prøve ut dette formatet i dette lille rommet, sier Lena Kristin Ellingsen, som spiller campingturist i musikalen.

Hun håper at de med denne forestillingen både kan nå ut til deler av det tradisjonelle Nationaltheater-publikummet og til deler av folkesjela i Ole Ivars-publikummet.

– Det hadde vært kjempespennende om vi hadde klart å fusjonere de to kulturene og dermed få publikummet til å møtes, sier hun.

Teatersjef ved Nationaltheatret, Hanne Tømta, sier det er et poeng for teateret å trekke til seg nye besøkende.

– Vi skal være et teater der flere enn det tradisjonelle kjernepublikummet kjenner seg hjemme. Dette stykket er et resultat av at vi ønsker å trekke til oss folk som ikke vanligvis går i teateret, sier hun.

Frykten for det ukjente

Strøm-Olsen mener Nationaltheatret heller burde benyttet muligheten til å presentere noe helt nytt.

– Tenk om de hadde tatt tak i helt nytt materiale. Ikke en katalog som i dette tilfellet med Ole Ivars eller tidligere med DeLillos. De kunne fått for eksempel Ole Ivars til å skrive nytt materiale og dermed tatt en større risiko, sier han.

Strøm-Olsen mener Nationaltheatret har både økonomi og tid til å sette i gang et slikt prosjekt, og han tror frykten for å sette opp noe som ingen har hørt om tidligere, spiller en rolle.

– Mange tenker at de ikke kan trekke publikum til noe de ikke kjenner fra før, men så viser det seg jo at hvis det kommer noe nytt, går det veldig bra. Jeg skjønner ikke hvorfor Nationaltheatret ikke tenker at «Nå lager vi en utrolig god, helt ny, norsk musikal». Da kunne de også vært med på å bygge opp et norsk fagmiljø, sier han.

Mange mener mye

– Et av privilegiene ved det å jobbe i Nationaltheatret, er at det er mange som mener noe om hva vi skal og ikke skal gjøre, sier teatersjef Tømta.

Smakebitene som har blitt vist, viser en folkelig oppsetning. Den utspiller seg, naturlig nok, på en campingplass og William Kristoffersen er en av dem som setter stor pris på at forestillingen har blitt en realitet.

– De får seg jo kanskje en liten en på kjeften, de som har snakka negativt om oss før. Det smaker veldig godt når man ser at noen fra «kultureliten» i Oslo bryr seg så mye om det vi gjør at de vil sette opp en forestilling med vår musikk, sier han.

Så gjenstår det å se hva kritikerne mener om den nye musikalen. Teatersjefen synes uansett at anklagene fra forhåndskritikerne blir litt pussige.

– Hvis noen andre hadde hatt denne ideen, kunne jo de gjort det tidligere selv, sier hun.