22 år gamle Khadijo bor sammen med søstera si og hennes familie på Gjøvik. Men lillesøster har valgt en anna måte å leve livet på enn resten av familien, og bryter med mange av tradisjonene som forventes av en ung, somalisk jente.
– Det er veldig vanskelig. Jeg tenker ofte; Er jeg god nok i noen av delene? Er jeg god nok nordmann og er jeg god nok somalier?
Hun forklarer at det føles vanskelig å både gjøre sin egen familie glad: å vite om kulturen, å kjenne til kulturen, og prøve å være en del av den.
– Samtidig skal jeg prøve å være en del av det norske samfunnet, og det er ikke så lett å forene disse to, sier Khadijo.
VIDEO: Khadijo har kastet hijaben. Hun vet ikke om hun kommer til å bruke den igjen om noen år, hun vil ta tiden til hjelp.
- Les også:
Brukte tre år på å tørre å be mora om å få gå med bukse
Khadijo har et smalt tørkle rundt hodet, med håret sprettende til alle kanter, i kontrast til de andre kvinnene i familien som har tildekket hår. I tillegg har Khadijo bukser. Det tok hele tre år fra 22-åringen først tenkte at hun ville gå med bukser i stedet for skjørt, til hun turte å nevne det for moren.
Det er god stemning hjemme. Men selv de nærmeste tror Khadijo vil falle tilbake til den somaliske kulturen etter hvert:
– Når de er unge er det noen som gjør litt feil. Kanskje velger hun hijab om tre år, tror Khadijos onkel.
GOD STEMNING: Khadijo Abdullahi Sharif sammen med onkelen. Han tror Khadijo kommer til å gå med hijab igjen om noen år, men synes også det er greit at hun går sin egen vei.
Foto: Alexander Nordby / NRK- Les også:
Forsker: – De strever med å finne seg til rette
Ingunn Marie Eriksen er ungdomsforsker og har skrevet en doktorgrad om innvandrergrupper. I sine studier har hun sett at unge innvandrer strever med å finne sin plass.
– Det er en utfordring å stå midt mellom to kulturer, det kan oppleves kjempevanskelig.
Eriksen tror det trengs økt kompetanse for å hjelpe ungdommene.
– Jeg tror lærere synes det er lett å ta tak i konkrete problemer som rasisme og skjellsord som synes godt på overflaten. Men de dypereliggende verdiforskjellene, der tror jeg mange føler de har få verktøy til å håndtere, sier hun.
FORSKER: Ingunn Marie Eriksen på sitt kontor. Hun har skrevet doktorgrad om innvandrergrupper.
Foto: Alexander Nordby / NRK- Les også:
