Helseministeren: – Kravet til utenlandske helsearbeidere vil ikke bli endret

– Det viktigste for oss er at pasientsikkerheten blir ivaretatt, sier Høie anno 2014.

Han forklarer at helsedepartementet er i gang med å se på regelverket for personer som ønsker autorisasjon som helsepersonell i Norge, men selve regelverket vil han ikke endre – stikk i strid med det han sa i 2012.

Kraftige reaksjoner

Flere helsearbeidere med utdannelse fra USA har den siste tiden reagert kraftig på at de ikke får autorisasjon i Norge. Blant dem er Emily Stange, bosatt fra Lillehammer, som har seks års utdannelse som sykepleier og jordmor og 12 års praksis fra hjemlandet.

Det er Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som har ansvaret for å vurdere om utdannelsen gjør søkeren skikket til å jobbe i det norske helsevesenet.

SAK avslo Emily Stanges søknad om å få norsk autorisasjon som jordmor, og det samme gjorde Statens helsepersonellnemnd som har behandlet klagene hennes i to runder. Avslaget kom til tross for at flertallet av de sakkyndige som har uttalt seg i saken mener hun er mer enn godt nok kvalifisert som jordmor i Norge.

2012: – Regelverket må endres

Ved det første avslaget i 2012 kontaktet NRK Bent Høie, som da var leder for Stortingets helsekomite. Høie hadde den gang dette å si til saken:

– Spesielt når det gjelder jordmødre, som vi har stort behov for, så er det veldig rart at man ikke benytter seg av muligheten til å bruke hennes kompetanse, sa Bent Høie.

Han sa videre at han ønsket å forandre regelverket, slik at det blir lettere å få godkjent akseptable utdanninger fra utlandet.

– USA er et land som har et høyt nivå på sine utdanninger, så det burde være like enkelt å få godkjent en utdannelse derfra som fra EØS-området, som det er enklere å få godkjennelse fra, sa Høie.

2014: – Vi skal ikke endre regelverket

I dag mener Høie at regelverket helsepersonellnemnda opererer med, er godt nok.

– Nemnda er en klagebehandling, og er ikke første instans for søkerne. Nemnda fungerer som et sikkerhetsventil for dem som søker, slik at de kan få en uavhengig vurdering av saken sin, sier Høie.

Han sier at det som er viktig for norske pasienter er at de som har en utdanning fra andre land enn Norge, har en jevngod utdanning med den norske.

– I denne saken [om Emily Stange, journ.anm.] har nemnda kommet til at søkeren ikke har en jevngod utdanning, og det er også ulike syn blant de sakkyndige i saken. Jeg mener derfor det er klokt at Norge har en uavhengig nemnd som kan vurdere de utenlandske søkerne.

Høie sier at det er jevngode utdanninger som avgjør sikkerheten til pasienten.

– Jeg er trygg på at SAK i første instans og nemnda i andre instans gjør gode vurderinger på hva som er jevngode utdanninger med de norske.

– Hva er dine vurderinger rundt kompetansen i nemnda?

– De er oppnevnt til å sitte der nettopp fordi de har god kompetanse til å vurdere denne type spørsmål, og når de selv ber om råd får de det fra andre. Det har de for eksempel gjort i denne saken, sier Høie.

Lysbakken: – Forventer at Høie står ved det han sa

Flere medlemmer i Stortingets helsekomite reagerer på at Høie har skiftet mening. Blant annet mener Audun Lysbakken (SV) at han forventer at Høie står ved det han sa for to år siden.

– Helseminister Bent Høie har jo tidligere har vært enig med meg i at folk med fullgod utdanning må få bruke den, nå har han alle muligheter til å få gjort noe med regelverket. Jeg forventer at Bent Høie står ved det han sa for bare to år siden, sier Audun Lysbakken.

Sv-lederen kommenterer videre innholdet i den gjeldende saken om den amerikanske jordmoren som ikke får autorisasjon i Norge.

– Det er ikke min jobb å vurdere om jordmorutdanningen i USA er god nok, eller om Stanges praksis tilfredsstiller norske krav. Men så lenge sterke faglige representanter mener hun er vel kvalifisert er det veldig vanskelig å forstå hvorfor hun ikke får jobbe. Vi har ikke en eneste jordmor for mye i Norge, og vi kommer til å trenge mange flere, sier han.

Han mener også at det trengs en presisering i regelverket som skal gjøre det lettere for folk utenfor EØS-området å få autorisasjon i Norge.

– Det er vanskelig å forstå at det skal være forskjell på USA og Polen. Her må det være hva man kan, ikke formelt regelrytteri, som styrer om man får praktisere. Hvis ikke norske helsemyndigheter har de verktøyene som skal til er jeg helt sikker på at Bent Høie har hele Stortinget med seg på forslag om bedre regler, avslutter Lysbakken.

Frp: – Flere problemstillinger rundt ordningen

Kari Kjønaas Kjos (Frp) er leder av helse- og omsorgskomiteen. Hun mener at det er flere problemstillinger rundt ordningen med autorisasjon av helsearbeidere fra utlandet, og varsler at regjeringen vil ha en gjennomgang av både systemer, ordningen, kravene og behandlingstiden.

– Jeg forstår at det er krevende for et land å ha oversikt over alle typer helse- og medisinutdannelser fra alle land i hele verden, men flere saker de siste årene tyder på at det er rom for forbedringer. Disse utdannelsene er forskjellige, uten at det betyr at vår utdannelse er best, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun forklarer at hun tidligere har spilt inn at man bør se til de andre nordiske landene og se hvordan de vurderer dette og hvordan de har organisert seg.

– Jeg mener absolutt at vi har et forbedringspotensial. Samtidig vil jeg understreke viktigheten av at det å gi utenlandsk helsepersonell autorisasjon, aldri må gå på bekostning av kvalitet og trygghet for pasientene, avslutter hun.

Venstre: – Vil ta saken opp med helseministeren

– Jeg vil ta denne saken opp med helseministeren, i første omgang i som et skriftlig spørsmål, sier Ketil Kjenseth til NRK.

Kjenseth sitter som Venstres representant i helse- og omsorgskomiteen.

Han mener at myndighetene ikke skal saksbehandle enkeltsøknader, men at sakkyndige bør lyttes til.

– Generelt vil jeg si at når de (helsepersonellnemnda, journ.anm.) først innhenter sakkyndige – og så ikke lytter til dem, så er det urovekkende. Sammenstilt med andre saker vi hører om fra tilsvarende organ, ønsker jeg å borre litt i dette, sier Kjenseth.

Han legger til at han ønsker en gjennomgang av hele sykepleierutdanningen i Norge, fordi han mener det er for stor ulikhet både i innhold og i kvalitet.

– Av den grunn burde vi ikke være alt for kresne med å godkjenne utenlandsk utdanning. Eventuelt kan man stille krav om norsk tilleggsutdanning, gjerne i kombinasjons med praksis, avslutter Kjenseth.