Statens helsetilsyn har tidligere kritisert kommunen for å ha brutt sin plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp til den eldre kvinnen.
Tilsynssaken endte med at Lillehammer kommune ble politianmeldt, noe som er svært uvanlig.
Else Marie Skjellerud (91) bodde i en omsorgsleilighet ved bo- og servicesenteret Horsters Minde i Lillehammer. Hun var dement, svaksynt og satt i rullestol etter en amputasjon. Flere ganger skal det ha blitt advart om at trappa utenfor boligen var farlig for henne.
Kommunen hadde tildelt 91-åringen sykehjemsplass, men uten at hun fikk den. 18. juli 2012 døde hun etter å ha kjørt rullestolen sin utfor betongtrappa der hun bodde.
Politiet har lagt vekk saken
Politiet mener imidlertid at det ikke foreligger rimelige grunner til å etterforske saken.
– Saken er henlagt. Det er ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger noe straffbart forhold, sier politiadvokat Lars Rune Ringvik til Aftenposten.
Politiadvokaten ønsker ikke å kommentere mer rundt saken til NRK, og sier det ikke er vanlig å begrunne påtalemessige avgjørelser nærmere.
Reagerer på henleggelsen
Direktør Jan Fredrik Andresen ved Statens helsetilsyn reagerer på politiets henleggelse.
– Vi synes dette er en svært alvorlig sak og mener kommunen er skyldig i alvorlig og grov svikt. Derfor vil vi nøye vurdere å påklage avgjørelsen til statsadvokaten, sier han til Aftenposten.
I februar i år trakk kommunalsjef Bjørn Lie i Lillehammer seg på bakgrunn av saken.
at han ville synliggjøre at Lillehammer kommune hadde sviktet.
Mener saken er alvorlig
Andresen sier at reaksjonen fra helsetilsynet er sjelden.
– Det er unntaksvis at vi går til anmeldelse på det vi mener er grove forsømmelser i tjenesteytingen. Dette er en svært alvorlig sak, sier han.
Direktøren forteller at helsetilsynet nå har tre uker på å vurdere om de skal påklage saken for statsadvokaten.
– Vi vil vurdere det nøye, sier han.
Andresen påpeker at det som gjør saken så alvorlig er at kommunen valgte å la kvinnen være i boligen, hvor det var overhengende fare for at hun skulle lide overlast.
– Man visste om hjelpebehovet, men unnlot å gjøre noe for å imøtekomme behovet til pasienten, sier han.