Hopp til innhold

Helsesøstre og forebygging blir ikke prioritert

I fjor fikk alle kommunene i Hedmark og Oppland ekstra penger fra Staten til å styrke helsesøsterarbeidet. Men alle unntatt 13 kommuner, brukte pengene til noe annet.

Helsesøster Kjersti Øyen Skjold står med armene i kors foran en vegg med symboler av mennesker.

TRYGT: Helsesøster Kjersti Øyen Skjold i Stange, mener det er mange barn som føler at helsesøster er et trygt sted å gå med problemene sine. Hun savner at kommunene i større grad prioriterer helsesøstertjenesten.

Foto: Per Magnussen / NRK

– Jeg tror nok dette handler mest om at man ikke klarer å la være å gi penger til de akutte sakene. Og så blir forebygging, til vanlige folk og unger og folk som kanskje ikke har en så sterkt stemme i samfunnet, det blir nedprioritert, sier stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV.

Den rødgrønne regjeringen satset på å styrke helsesøstertjenesten da de satt ved makten. Men Andersen forteller at pengene som ble bevilget ikke alltid gikk til det de var ment til.

Karin Andersen (SV)

ØREMERKES: Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV, mener bevilgninger til helsesøstertjenesten og helsestasjonene bør øremerkes slik at kommune ikke bruker dem på andre ting.

Foto: NRK

– Da vi sjekket hvordan det gikk, så ble det nesten ikke noen helsesøstre igjen av de pengene. Det er jo fordi kommunene har mange andre ting som de også skal bruke pengene på. Derfor så må jo slike penger til forebyggende tiltak øremerkes, sier Andersen.

Halvparten gikk til formålet

Ifølge tall fra Landsforeningen for helsesøstre kom det 185 millioner kroner i ekstra bevilgninger til helsestasjonene i Norge i fjor, og omtrent halvparten av de midlene ble brukt til økte stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

I Hedmark og Oppland gikk enda mindre til det tenkte formålet. Bare 13 kommuner styrket tjenesten, mens mange reduserte den.

– I år kommer det 200 millioner kroner ekstra for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonen. Det som vi allerede har signaler om fra flere kommuner, er at kanskje halvparten vil bli brukt til å øke stillingene i år også, sier Kjersti Øien Skjold som er helsesøster i Stange og lokallagsleder i Landsforeningen for helsesøstre.

Øien Skjold mener helsesøstrene driver med forebyggende arbeid på alle plan i aldersgruppen 0-18 år, og at all forskning og erfaring sier at det er mye billigere å forebygge enn å behandle.

– Vi har stor tillit i barnebefolkningen fordi at de ser oss i så mange situasjoner. Og det gjør at e vet at de kan snakke med oss. Jeg tror det er mange barn som føler at helsesøster er et trygt sted å gå, sier Kjersti Øien Skjold.

Så hvorfor får dere ikke de pengene dere trenger?

– Det tror jeg er at kommunene har steinharde prioriteringer å gjøre, sier hun.

Fylkeslegen i Hedmark, Trond Lutnæs

REPARERE FOLK: Fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark, sier det ofte er lettere å gi midler og ressurser til de tjenester som reparerer folk i stedet for de som skal forebygge,

Foto: Bjørn Anders Sørli

– Gjør mye for mange

Fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark mener det forebyggende helsearbeidet i Norge gjør veldig mye på veldig mange områder for mange grupper.

– Vi ser at det likevel ofte er lettere å gi midler og ressurser til de tjenester som reparerer folk i stedet for de som skal forebygge, sier han

Ifølge Lutnæs gir tidlig innsats på en del områder gevinst. Gode skoler, barnehager å få til mer fysisk aktivitet, barnevern og helsesøstre er slike investeringer. Men fylkeslegen mener det også handler om hvordan vi lever, ikke bare om mer resurser til tjenester,

– Jeg synes fortsatt at vi bruker for lite innsats på det forebyggende arbeidet. Både rettet mot grupper og individer og for lite på det mer på det generelle folkehelsearbeidet, sier han.

– Vanskelig å prioritere

Styreleder i KS i Hedmark og Oppland og ordfører i Gjøvik, Bjørn Iddberg, sier det er vanskelig å prioritere forebyggende arbeid.

– Man har hengende over seg det kortsiktige kravet om å ha balanse i budsjettene sine. Og så er det store behov i mange av de ulike tjenestene vi har opp mot ganske tunge brukerbehov. Så dessverre er vi ikke flinke nok, og får det ikke til, selv om vi ser betydningen av det langsiktige forebyggende arbeidet, sier han.

Men er dette en god nok unnskyldning?

– Det er en unnskyldning, men det er en forklaring på hva en står midt oppi i kommunehverdagen. Og så lenge disse midlene kommer med oppfordringer til å bruke dem på ulike formål, men som likevel ikke er øremerkede, så er det rett og slett å vurdere ulike behov i kommunene. Nå håper jeg at det som er kommet, som er en prisverdig satsing fra regjeringen, nemlig å sette merkelapp noen kroner som man ønsker skal gå til helsesøstertjenesten, at de faktisk blir brukt til det, sier Iddberg.

Flere saker fra Innlandet