Skjerpet kravene - sparte millioner

Folk er lenge borte fra jobben i Hedmark. Til og med et armbrudd eller beinbrudd førte til lengre fravær i Hedmark enn i andre fylker i landet.

I april i fjor tok NAV grep. Faste kjøreregler for samarbeid med arbeidsgivere, arbeidstakere og leger ble innført. Kravet om at alle skal delta i noe arbeid ble skjerpet, og vips, så ble det utbetalt mindre sykepenger.

Nå er sykefraværet i Hedmark omtrent det samme som ellers i landet.

Tallene ble presentert på NAVs konferanse om sykefravær i Hamar i dag. Innsparingen på 75 millioner kroner har kommet de siste elleve månedene.

Alle har aktivitetsplikt

– Det vi har gjort, er å sette fokus på aktivitetsplikten som gjelder etter åtte ukers sykemelding. Der er folketrygdloven veldig klar og tydelig. Muligheten for å være i arbeid skal alltid sjekkes ut. Du skal altså ikke være 100 prosent sykmeldt etter åtte uker, dersom du ikke har en veldig god grunn til det, sier NAV-direktør Bjørn Lien.

Samarbeidet mellom NAV, arbeidsgiverne, arbeidstakeren og legene har altså ført til at langt flere nå har graderte sykemeldinger, det vil si at de er delvis i jobb og delvis sykemeldt.

Det viktige med det, er at arbeidstakeren beholder kontakt med arbeidsplassen sin og ikke faller helt utenfor. Arbeidsgiveren og den ansatte snakker bedre sammen om mulighetene for å være delvis i jobb.

– NAV kunne ikke klart dette alene. Vi har oppnådd endringen sammen med partene og legene, sier Bjørn Lien.

Var for snille

På spørsmål om NAV i Hedmark kan ha vært for snille før, svarer Bjørn Lien et ubetinget ja.

– Når vi nå er tydeligere på hva vi forventer, så hjelper det også arbeidsgiverne, legene og arbeidstakerne til å gjøre sin del av jobben på en bedre måte, sier Lien.

I løpet av de siste elleve månedene, har NAV Hedmark spart statskassa for 75 millioner kroner i sykepenger. Det er et stort løft på forholdsvis kort tid.

– Kan dere ha tvunget folk tilbake i jobb, som egentlig ikke burde vært der?

– Husk at det er en individuell vurdering hele tida. Hvis unntakene er tydelige, skal legene gi klar beskjed til NAV. Og det er fortsatt mange som går 100 prosent sykmeldt. Det er en sikkerhetsventil som alltid vil være til stede i systemet, sier Bjørn Lien.

Ikke alltid et fasitsvar

Endringen og innsparingen i sykepengene har neppe skjedd uten konflikter. Det er for eksempel ikke alle som snakker like lett med sjefene sine når de er i en vanskelig situasjon.

Professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Hedmark, Liv Solheim har undersøkt en gruppe langtidssykemeldte, som er sykemeldt for muskel- og skjelettplager og for lettere psykiske lidelser.

– Vi ser at fysiske og psykiske belastninger er viktige grunner. Dette med dårlig ledelse og konflikter på arbeidsplassen er et aspekt, men også privatlivet.

Famler når det er konflikter

Hun har inntrykk av at arbeidsgivere er ganske flinke til å tilrettelegge fysisk. Men når det gjelder psykiske belastninger og konflikter i arbeidsmiljøet og med ledelsen, så ser det ut til at de famler litt mer, mener hun.

Liv Solheim sier dette er noe arbeidsgiverne må jobbe med.

– Det er viktig å forholde seg til at også privatlivet fører til langtidssykemeldinger , og hva kan man da gjøre for å støtte. De blir jo sykemeldt fra jobben, men det er ikke der problemene alltid er. Så det er en utfordring jeg syns må tas litt mer på alvor, sier professoren i sosialpolitikk.