Hopp til innhold

Har en komplett platesamling med Alf Prøysen

– Jeg fikk sveivegrammofon da jeg var liten. Jeg kan huske at vi var nede i byen og kjøpte grammofonplater før jeg begynte på skolen.

Jan Platou

Dette er en av de mest sjeldne platene Jan Platou har i sin samling. Plata var en gave til sjefen i et plateselskap, der artister sender sine hilsninger. Deriblant Alf Prøysen.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Platesamler Jan Platou fra Oslo interesserte seg tidlig for musikk på grammofon. Han har brukt mesteparten av livet til å høre på plater og på å samle dem.

Han er ikke sikker på hvor mange plater han har, men han har klart å samle hver eneste ting som Alf Prøysen har gjort.

Begynte med Prøysen

For det var med Prøysen det begynte for Platou. En av de første platene han fikk var Musevisa. Den har han ikke lenger, for platen ble spilt i stykker.

Tidlig på 60-tallet fikk han igjen lyst til å høre sangene og å få tak i 78-platene igjen. Men da hadde de gått ut av produksjon og solgtes ikke lenger. Og når man er samler av natur, så gikk det bare en vei.

– De manglet «Norge i rødt, hvitt og blått» med Jens Book-Jensen. Den hadde de ikke i arkivet, men jeg hadde den.

Han begynte å lete. Ettersom han var såpass glad i Prøysens musikk, ville han finne alle platene. Det klarte han til slutt. Han regner med at det han har, er det som finnes.

– Jeg er 99,99 prosent sikker på at vi vet om alt. Det er rart om det skulle være noe mer nå, sier Platou. Han har trålet innspillingslogger, NRK-arkivet og diskografier.

Men samlingen stopper ikke med Prøysen. Etter hvert begynte han å ta vare på andre artister også. Det har ført til at han har alt som radiofantomene Kurt Foss og Reidar Bøe har gitt ut, og alle platene til Leif Juster.

Det vil si han mangler én, en reklameplate for Tomten oppvaskmiddel.

Plate med Grieg som spiller

Med slik teft har det blitt noen klenodier i samlingen. Ikke bare av Prøysen. Han kom for eksempel en gang over små grammofonplater i plast fra krigens dager, sendt fra regjeringen i London til hjemmefronten.

Men størst av alt er nok platen der Edvard Grieg spiller piano fra 1903. Den fikk han tips om befant seg i London. Dermed reiste han dit og kjøpte den personlig, for han tok ikke sjansen på å få den tilsendt via posten.

I dag har Platou en imponerende platesamling. Den er såpass komplett at han blir kontaktet når noen enten skal gi ut gammel musikk på nytt eller trenger den på andre måter. Man kan si at Platou sin hobby faktisk har blitt viktig for norsk plate- og musikkhistorie.

– Jeg kaller det for en «kulturarkeologi», for det er mange ting som ingen vet om.

Brukt som «ekspert»

Alf Prøysen med gitar

Alf Prøysen med gitar.

Foto: NTB scanpix

Norske plateselskaper har generelt vært dårlige til å ta vare på informasjon eller plateutgivelser fra gamle dager. Det har hendt flere ganger at plateselskaper har kontaktet Platou når de skal gi ut gamle ting på nytt, for at de ikke har platen selv.

Da synes Platou at det er moro å kunne bidra. Arne Bendiksen har ringt da plater fra hans personlige arkiv var borte. NRK det samme.

– De manglet «Norge i rødt, hvitt og blått» med Jens Book-Jensen. Den hadde de ikke i arkivet, men jeg hadde den.

Unike plater

Platou sitter også på materiale som ikke er reutgitt. Blant annet en lite solgt musikksamling med norske samtidskomponister fra 60-tallet der matriser og originalbånd ble sendt til ei søppeldynge i Tyskland.

Platou har lite forståelse for hvorfor nettopp det ble gjort, for alt ble dermed tapt, men han har ett sett med de platene – og de er uspilt. Og de lånes gjerne ut hvis Universal (som eier opptakene) finner ut at de skal gi det ut igjen.

I 1993 skulle Alf Prøysens komplette plateproduksjon gis ut i en cd-boks. Da måtte utgiveren PolyGram, som i dag eies av Universal, kontakte Platou for å få hjelp.

– Der var jeg bakspiller på omtrent det meste. For de hadde ikke noe. Så jeg har vært bakspiller på mye av det som er gjenutgitt.

Og oversikten over alt Prøysen har gitt ut på plate kan du faktisk lese takket være den ivrige platesamleren. Diskografien på Prøysenhusets hjemmesider er det Platou som står bak mesteparten av.

Sjelden 50-årsgave

Såpass ivrig har han vært i sin søken etter Alf Prøysens plater at han dro ens ærend til Sverige for å finne en EP. Der synger Prøysen fire svenske barnesanger og holder en mini-barnetime på svensk.

Sjelden plate

De sjeldne plata fant Platou i en vanlig brukthandel.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Da sto han klar før åpningstid utenfor det antikvariatet i Göteborg som åpnet tidligst. Og de hadde plata i P-skuffen. Slik iver og nøysomhet betaler seg. I tillegg til dette har Platou en supersjelden plate med Alf Prøysen.

Det er en plate med bursdagshilsninger laget til plateselskapssjef Philips, Haakon Tveter, sin 50-årsdag.

Alle artistene lagde hver sin hilsen på det som virker som sine private båndopptakere. Så laget man en en-sides LP-plate med dette på blå vinyl. Platou har ikke sett andre eksemplarer enn denne ene.

Plata har et lite hakk i kanten, muligens etter et fall. Dermed må man løfte opp platestiften hver gang hakket kommer for å høre Vidar Sandbecks hilsen.

Heldigvis er opptaket med Prøysen intakt. Plata ble funnet i en vanlig brukthandel. Da han bladde igjennom en plastkasse, så han en plateetikett hvor det sto «Hilsen til Haakon Tveten .... fra artistene».

– Den får jeg kjøpe tenkte jeg. Uansett hva den kostet, og selv om den manglet et bit. For i og med at det var Philips, så var det en sjanse for at jeg kunne få tak i noe med Prøysen som hverken jeg eller noen andre samlere hadde, og det stemte.

Selger den ikke

Haakon Tveten var den som hanket inn Alf Prøysen til Columbia da han hørte ham spille på radioen i 1947. I 1952 gikk Tveten fra Columbia til Philips og fikk med seg Prøysen.

Det var Prøysen glad for, siden Tveten var en person han var komfortabel med. Tveten lagde også en melodi til noen av Prøysens viser.

Ettersom dette trolig er Norges mest sjeldne plate med Prøysen, så vil andre samlere gjerne ha tak i den.

Platou husker ikke helt om han ga 35 eller 50 kroner for den, men han har i ettertid blitt tilbudt 5000 kroner for den. Men det blir ikke aktuelt å selge den. For da har han jo slaktet sin egen samling.

– Nei, Prøysen kan man jo ikke selge bort. Man kan ikke selge bort de artistene man er veldig interessert i. Det handler om å få tak i alt sjøl, sier den ivrige platesamleren.

Flere saker fra Innlandet