Bonde Jon Inge Skyrudsmoen i Grue i Hedmark har gått helt nye veger for å få flere bein å stå på i landbruket. Han har satsa på noen få, fete, hårete griser, som sies å være de lykkeligste grisene i landet.
- Les også:
– Alle sammen kalles Ulla, ler Jon Inge, mens han setter seg på huk for å kose med en av grisene.
De hårete kosegrisene som er av rasen mangalitsvin går ute hele året. Kjøttet er etterspurt på gourmetrestauranter.
– Kjøtt med mer fett er etterspurt på markedet, sier bonden.
KOSETE: Nå er det litt over 40 griser på gården, og de fleste er skikkelig kosete. Kanskje fordi de ofte er i kontakt med folk og går som de vil ute hele året.
Foto: Halvor Mykleby / NRKVokser saktere og får mer mosjon
Da familien tok over gården ville de drive med gris som biinntekt på gården Men i motsetning til andre svineprodusenter satsa de på denne rasen som både vokser saktere enn andre griser og er mye fetere. I tillegg er bonden opptatt av at grisene skal få godt med mosjon.
– Jeg har satt huset deres ett sted og maten et annet, slik at de skal få beveget seg mest mulig, forklarer Jon Inge mens han peker utover det snødekte jordet der grisene går.
Han mener at en mosjonert muskel smaker bedre enn en dvask.
– Det er kosegriser, men det er for kjøttet vi har dem, sier Jon Inge.
- Les også:
Kjøttet går til få, utvalgte restauranter
Skaslien gjestgiveri i Grue er i tillegg til noen gourmetrestauranter i Oslo av de få som får nyte godt grisekjøttet så langt. Kokken hos Skaslien går god for kjøttet fra de utegående svinene med ull.
– Kjøttet er marmorert og godt, og kjøttet har både umetta og metta fett, sier Ottar Skaslien..
Mens andre griser slaktes etter fem, seks måneder er denne slakteklar etter tre år.
– Gammel gris smaker best, mener bonde Jon Inge i Grue, mens han klør
- Les også:
