Hopp til innhold

Håndskrift i glemmeboka

8. klassingene sliter med å lese brev fra 60- og 70-tallet. Teksting og sosiale medier har tatt brevets plass. Et 4000 år gammelt håndverk kan bli borte, advarer professor ved NTNU.

Sliter med å lese håndskrift

VANSKELIG: – Kan det være en i? 8.klassingene Benjamin Østvold, Bendik Lae Steinsrud, Martin Faraas Pedersen og Emilie Humborstad Rognstad prøver å tolke et håndskrevet brev fra 70-tallet.

Foto: Jorun Vang / NRK

I full konsentrasjon sitter de bøyd over brevet den da 31 år gamle mannen skrev til broren sin i 1971. Den første linja går ganske greit, men så er det full stopp.

– Kan det være en i?

– Jeg syns bare det ser ut som en haug med kruseduller.

Til slutt gir de opp, helt enige om at dette var helt håpløst. Litt lettere går det med brevet ei 49 år gammel bestemor skriver om det første barnebarnet i 1967. Fortsatt er det ikke helt enkelt å forstå innholdet, men når vi legger fram et brev skrevet av ei 23 år gammel kvinne i 1964, går det lett.

Test deg selv her (tekst fortsetter under bildene):

Løkkeskrift vanskeligst

Ungdommene syns det er vanskelig å lese håndskrift fordi folk skriver så forskjellig. På skolen har de lært såkalt stavskrift, men løkkeskrift er det bare noen av dem som har vært borti.

Selv skriver de mye for hånd på skolen, både notater og kladder til oppgaver. Når de skal skrive med venner eller familie er det derimot e-post, tekstmeldinger eller sosiale medier som er arenaen.

Brev skriver de sjelden, og da er det som regel i form av et postkort eller julekort.

De er ikke de eneste. Ifølge Posten har mengden brev i hver postkasse blitt halvert de siste ti åra.

Ungdommene er samstemt om at løkkeskrift er vanskeligst å lese.

Nettbrett danker ut håndskrift i 1. klasse

Gir ikke bare skrivekrampe

Håndskrift hjelper hukommelsen

Ragnheidur Karlsdottir, professor, pedagogisk institutt, NTNU

FRIHET: Håndskriftforsker og professor Ragnheidur Karlsdottir ved pedagogisk institutt ved NTNU mener håndskrift har med menneskets frihet å gjøre.

Foto: privat

Håndskriftforsker og professor Ragnheidur Karlsdottir ved pedagogisk institutt ved NTNU er ikke overrasket over at ungdommene sliter med å lese håndskrift.

– De har jo ikke lenger noen trening i det, sier Karlsdottir.

Hun mener det påligger skolene og lærerne et stor ansvar for å lære elevene løkkeskrift og gi dem trening i å lese ulike typer håndskrift.

Hun viser til at skrivekunst er et 4000 år gammelt håndverk som nå er i ferd med å bli glemt, og understreker at håndskrevne brev og dokumenter er en del av vår kultur.

Les hva håndskrevne dokumenter betyr for islendingers identitet.

Bedre eksamen for studenter med penn og papir

Selv har hun gjort studier som viser at studenter som noterer for hånd under forelesninger får bedre resultater på eksamen enn studenter som bruker PC og skriver av forelesernes notater. Hun mener årsaken er at de som skriver for hånd reflekterer over det de skriver, mens de som skriver på PC bare skriver det foreleserne sier.

Lærer å skrive med dans

Hun sier at håndskriften er et svært robust kommunikasjonsverktøy som gir stor frihet og viser til at for å kunne skrive for hånd trenger man enkelt, billig utstyr som kan tas med over alt. Man blir ikke avhengig av industrien, god økonomi eller elektrisk strøm for å kunne uttrykke seg skriftlig.

Det har med menneskets frihet å gjøre. Demokrati, sier Karlsdottir.

Samler håndskrevne brev

På Raufoss gård er kunstneren Julie Narum i ferd med å forberede en utstilling med håndskrevne brev. Ideen fikk hun da hun satt med en tegning som forestilte en familie i en sofa med hver sin elektroniske duppedings.

Ingen hadde tid til hverandre, men var oppslukt av sosiale medier. Hun ville utfordre folk til å sende henne håndskrevne brev og stilte spørsmålet som på facebook; "Hva tenker du på?"

Samler håndskrevne brev

BREV PÅ UTSTILLING: Kunstneren Julie Narum i ferd med å forberede en utstilling med håndskrevne brev på Raufoss gård.

Foto: Jorun Vang / NRK

Over 60 brev har kommet inn og fortsatt strømmer det på med konvolutter i alle varianter. Brevskriverne er fra fire til åttiseks år. De skriver om alt fra kjærester og interesser til tegninger, dikt og skråblikk på samfunnet.

Narum mener det er noe helt spesielt med et håndskrevet brev. Det er både fysisk, noe som du både kan se og kjenne på. Dessuten blir det noe varig som ikke bare forsvinner i lufta.

Ofte har brevskriverne gjort seg flid i å finne et lekkert brevpapir, forseggjorte konvolutter og fine frimerker. For Narum blir det da en nytelse å sette seg ned med brevet og en kaffekopp for å lese.

– Det er jo mange små historier som ligger i brevene, små biter av liv. Det er veldig fint, sier Narum

Dyrebare minner

Den 22. november åpner utstillingen der alle brevene hun har fått skal fylle en vegg i utstillingslokalet.

Brevet som har gjort mest inntrykk på henne er brevet som ei eldre dame har skrevet om naboen Olga (94). I brevet forteller hun om at Olga kommer med en bunke brev og gratulasjonskort en dag hun er på besøk.

Brevene er pent buntet sammen med silkebånd med sløyfe. Det viste seg å være kjærlighetsbrev fra hennes elskede Wilhelm som nå var død.

Hør Julie Narum lese hva de håndskrevne brevene betyr for Olga (94):

Brevskriveren forteller hva det betyr for naboen Olga (94) å lese kjærlighetsbrevene hun og mannen skrev til hverandre i ungdommen, nå når han er borte. Julie Narum leser.

Klikk her for å høre Narum fortelle om brevene.