Halverte behovet for spesialundervisning

Over halvparten av spesialundervisninga i grunnskolen utføres av ufaglærte, viser undersøkelser som Høgskolen i Hedmark har grepet fatt i.

– Hvis målet er å løfte utdanningsnivået, blir det helt feil å sette inn ufaglært arbeidskraft til å ta seg av de elevene som trenger mest hjelp til å skjønne faget, sier Lars Myhr.

Han er assisterende leder for senter for praksisretta utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Myhr mener flere skoler må gjøre som Solvin skole, se seg selv i speilet og spørre hva de kan gjøre for å bedre tilbudet.

LES OGSÅ: 53 000 får spesialundervisning

Lovlig men tvilsom

Lars Myhr jobba tidligere i Pedagogisk psykologisk (PP) tjeneste på Hedmarken. Det er PP-tjenesten som gjennomfører en sakkyndig vurdering av barn som skolen mener kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp.

LES OGSÅ: Regler for spesialundervisning

Kommunen har ansvar for at enkeltvedtak fattes etter samtykke fra foreldrene. I reglene for spesialundervisningen står det at hjelpen kan oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen.

Evaluering av spesialundervisningen ved skoler i Norge viser at så mye som litt over 50 prosent av den faktiske spesialundervisninga i grunnskolen utføres av assistenter.

– Det er et stort problem fordi dette er elever som har utfordring i forhold til sin læring og det er krevende å gjennomføre det. Da bør du ha fagbakgrunn, sier Lars Myhr.

Han tror en av grunnene til at skoler gjør dette er at assistenter er billigere enn lærere.

Assistenter har hovedansvaret

Høgskolen jobber nå med et forskningsstudie som ser på hvordan spesialundervisningen fungerer i grunnskolen. 15 000 elever fra 70 skoler er med i studiet.

– Fem prosent av elevene med spesialundervisning har assistenter som hovedansvarlig for sin undervisning, sier Myhr.

Han er bekymra over denne praksisen, og tror det ikke vil bidra til å heve utdanningsnivået i grunnskolene. Han sier det er stor forskjell mellom kommuner og på skoler innad i kommunene.

• LES OGSÅ: Store forskjeller på skoler

– Hvis man ikke sørger for at elevene som får spesialundervisning får være i et skikkelig læringsmiljø, er sjansen for at de gjennomfører videregående skole liten, sier Myhr.

Tar ikke elevene ut av klassen

Stange kommune er av de kommunene som har tatt grep. I 2009 lå de over landsgjennomsnittet med 9 prosent av elevene som fikk spesialundervisning.

Solvang skole i Romedal var av de som lå over det igjen. Men de har klart å redusere behovet for spesialundervisning ned til 3.8 prosent ved å innføre flere tiltak.

Elevene som har spesialundervisning tas sjeldnere og sjeldnere ut av klasserommet. Istedet er de inne i klasserommene sammen med resten av klassen. En spesialpedagog er til stede sammen med kontaktlæreren i de timene eleven har vedtak på spesialundervisning.

– Det hjelper ikke bare eleven som har behov for spesialundervisning, men spesialpedagogen kan også hjelpe andre elever i klassen i tillegg til kontaktlæreren, sier rektor Helèn Ødegaard.

Endringen har ført til at handlingsrommet på skolen har blitt større, og assistenter brukes ikke i spesialundervisningen.

Har heva nivået på elevene

Ikke bare har behovet for spesialundervisning gått ned, de faglige resultatene på skolen har også gått opp. Solvang skole hadde tidligere mange elever på laveste nivå på de nasjonale prøvene. Nå har de klart å heve nivået faglig på elevene. De gjør det bedre på de nasjonale prøvene og på kartleggingsprøvene på skolen.

– Det er resultat av hard arbeid over tid, sier rektor Helèn Ødegaard.

Oppskriften de har brukt er klar klasseledelse, tett foreldresamarbeid og trygghet for elever. Skolen har tidlig innsats hvis de ser elever strever faglig. De legger vekt på forutsigbarhet, ved at elevene vet hvem de skal ha i timene og hva de skal gjøre og alle skal ha en følelse av å bli sett.

– Unger skal bli sett for da er de trygge, og er de trygge presterer de bedre, sier Ødegaard som også sjøl jobber for å være mest mulig synlig leder på skolen.

Det følges også opp i friminuttene, der det er vektlagt at lærerne skal være til stede for å observere hva som skjer.

Skolen har også jobbet tett med foreldrene for å få tillit i foreldregruppa.

–Lærerne sier de føler en stor varme fra foreldregruppa. Da er det også lettere å ta opp noe når det er noe, sier Helèn Ødegaard.

Men de ringer ikke lenger til foreldrene bare for å fortelle at barnet deres har gjort noe som ikke er bra. De forteller hvordan skolen vil håndtere det. Og de ringer også hjem hvis eleven har gjort noe veldig bra på skolen.

Riktig måte å jobbe på

Lars Myhr mener Solvin skole har tatt helt riktige grep for å gjøre ungene flinkere på skolen. For ikke bare har de klart å redusere behovet for spesialundervisning, de har heller ikke store kjønnsforskjeller i spesialundervisningen. På andre skoler er det langt flere gutter enn jenter som har det. Myhr hevder at det ofte er de skolene som ikke lykkes med sin strategi.

–De andre elevene er en viktig ressurs for de som strever. I tillegg til det sosiale fellesskapet får de gode rollemodeller blant de andre elevene og det blir et mer fleksibelt tilbud, sier han.

Dessuten nyter de andre elevene godt av at det er en ekstra lærerressurs i klasserommet. Lars Myhr sier det er mange skoler som har ambisjoner om å få til det samme.

– De skolene som er gode på snu speilet mot seg sjøl og se på egen praksis istedet for feil hos elevene, lykkes i større grad, sier han.