Vinterferien, med mange reisende og mye bagasje, er høysesong for å glemme ting på toget.
HENTER IKKE: Øyvind Aasheim i NSB synes det er rart at ikke flere henter tingene de har lagt igjen på toget.
Foto: Anne Næsheim / NRK– Det er typisk når de kommer ned fra høyfjellet, da blir lue og votter liggende igjen på toget, forteller Øyvind Aasheim, salgs- og markedsansvarlig i NSB Oslo-Hamar.
NSB har ikke tall på hvor mye vi legger igjen på togene, men sier høytider og fellesferier som er høysesong for glemsomhet.
– Skyldes stress
Det er ikke bare småtterier som glemmes i og under seter og bagasjehyller.
– Ski, staver og skismurning glemmer de også. Flere reisende med mer bagasje er nok årsaken, sier Øyvind Aasheim.
Han tror de reisende har mye å tenke på.
– Folk blir mer stressa, det er mye folk, det skal byttes tog. Folk vil hjem etter å ha vært borte ei uke. Alt det der bidrar nok litt.
Les også:
Glemte skiskytterrifla
– Jeg er veldig flink til å ta med tinga mine, sier Wenke som er på vei til Elverum.
En annen passasjer har ikke like gode erfaringer.
– Jeg har jo prestert å glemme skiskytterrifla når jeg skulle på skiskyttersamling! Når du har mye å huske er det mulig å glemme selv det viktigste, innrømmer studenten Erland på det samme toget.
Alle ting som blir gjenglemt på toget havner på en hittegodssental på Oslo S. Der står det nå flere par ski, akebrett, snowboard, skisko, og eske etter eske fulle av småting som luer, votter, sjerf og solbriller.
FULLT PÅ HITTEGODSAVDELINGEN: Skisko, kofferter og kasser med en masse småting ligger igjen på NSBs hittegodslager etter vinterferien.
Foto: NSBUnder halvparten blir henta
Følelsen du får når du står på perrongen og ser toget dra, og først da kommer på at noe viktig ble igjen ombord den er vond for mange.
– Vi har noen eksempler på at folk blir litt hysteriske når de har glemt viktige ting, og da prøver vi å gjøre litt detektivarbeid. Men ellers må de ringe hittegodsavdelingen. Der blir alt loggført og lagt inn på dato og klokkeslett, forklarer han.
Men slett ikke alt blir henta.
– Nei, bare 40 prosent blir henta, resten ligger igjen, og det er litt rart at ikke folk vil ha igjen tingene sine, synes Aasheim.
– Hva skjer med tingene som ikke hentes?
– Noe gir vi bort til veldedige organisasjoner. Er det snakk om store verdier blir det levert politet, sier Aasheim, og oppfordrer samtidig folk til å passe bedre på sakene sine.
