Her er et våpen mot gjengroing

– Nå har de rensket hele området her for bringebærkratt, sier Arvid Melby, og peker opp mot den snauspiste lia bak seg.

Øyer-bonden kjøpte seg vel 50 mohairgeiter i vår, og i sommer har disse ryddet i kratt og busker rundt garden hans. Geiter er flinkere enn de fleste andre dyr til slikt arbeid. Ifølge e spiser småskog og kratt som storfe og sau ikke vil ha.

• Se geitene til Melby på video nederst i artikkelen!

– Skogen er også en ressurs

Både turistnæringa og bøndene mener gjengroingen av landet er et stort problem. For turister vil ha utsikt, og bønder vil ha kulturlandskap.

Skognæringa derimot ser også ressurspotensialet i økt mengde skog. Per Magne Bryhn er bestyrer i Øyer allmenning og har som alle andre sett at det har blitt mer skog de siste tiårene. Riktignok er også han sterk tilhenger av et velpleid kulturlandskap. Men han er også ivrig på å få sagt at:

– Skog er en ressurs og det gir oss muligheter. Bryhn hevder det er politikken som er problemet fordi det ikke legger opp til utnyttelse av skogen. Han mener alle andre land i Europa er bedre enn Norge på utnyttelsen av skogsressursene, og at det derfor gror mer og mer igjen her i landet.

Bryhn mener både den forrige og den nåværende regjeringen har satset mye mindre enn de burde på en fornybar ressurs som skogen.

Turistene vil se og oppleve

Det er lett å se skogen langs norske veger. Det er mange trær, langt flere enn for få år tilbake. Det er imidlertid ikke skogen turistene er ute etter, sier Eldrid Rudland, reiselivssjef i Nasjonalparkriket. Hun har Nord-Gudbrandsdalen, Jotunheimen og Rondane under sine vinger. Å holde landskapene åpne mener hun er kjempeviktig både for turisme og landbruk.

– Vi i turistbransjen vil at folk som ferdes langs vegene skal bli begeistret over det de ser. Da må de ser noe mer enn skog, sier hun.

– Ikke et enkelt svar på problemet

– Spørsmålet om gjengroing diskuteres stadig vekk i Landbruksdepartementet, forteller statssekretær Hanne Blåfjelldal. Hun sier alle i politisk ledelse er opptatt av problemstillingen.

– Problemet er opplagt, men helt enkle svar på hvordan dette kan løses er det ikke, sier Blåfjelldal. Hun mener god forvaltning av både innmark og utmark er viktig både for turister og bønder. Videre mener hun arbeidet med å hindre gjengroing må være lønnsomt for bonden hvis en skal komme noen veg.

Hanne Blåfjelldal peker på at både den forrige og nåværende regjering har økonomiske virkemidler i ermet, midler som skal bidra til aktiv bruk av beiteområder.

Blant annet viser hun til en nasjonal satsing på skjøtsel av 22 spesielle kulturlandskapsområder i landet. Ett av disse er Nordherad i Vågå, og noe av erfaringen så langt er at god forvaltning gir potensial for vekst også i andre næringer, som eksempelvis turisme.

Mange konsekvenser av gjengroing

– Det er viktig at vi tenker igjennom hvor vi vil ha hva, sier Wenche Dramstad.

Hun er seniorforsker ved Norsk Institutt for Skog og landskap, og viser til mange eksempler på at gjengroingen har økt.

Hun synes imidlertid det er vanskelig å si noe eksakt om hvor stort omfang gjengroingen har. Skog og landskap har et overvåkningsprogram for jordbrukets kulturlandskap, og der ser en at skogen kommer krypende inn mange steder.

Likevel er det innfløkt å lage nøyaktige tall og oversikter over gjengroing fordi det er så mange faktorer som spiller inn, og fordi endringene går i begge retninger. Det er jo også steder der det åpnes opp igjen - og det skjer til og med en viss nydyrking i noen områder.

– At skogen tar over i gammelt kulturlandskap har imidlertid mange konsekvenser. Blant annet vil plantearter som trives i åpne landskap bli borte, og det er problematisk av flere årsaker, mener Dramstad.

– Ikke minst fordi vi har forpliktet oss internasjonalt til å ta vare på disse artene.

Dessuten mener hun det er viktig å tenke på at behovet for å kunne produsere mat basert på norske arealer kan bli større i framtida enn det er i dag, og da blir det mye enklere å ta arealer tilbake i bruk hvis det ikke har fått gro helt igjen først.

Almenningsbestyrer: – Dra til Øyerfjellet og hogg ved

Krattskogen innhenter bygdene

Bestyrer Per Magne Bryhn i Øyer allmenning ser gjerne at folk kommer og hjelper til mot gjengroing. I allmenninga tilbyr de skog til alle som vil å hogge sin egen ved. Ikke altfor mange benytter seg av tilbudet.

– Før var dette en helt vanlig sommeraktivitet for mange. Men nå har folk god råd, vil helst trimme på helsestudio og installerer heller varmepumpe, forteller Bryhn.

Bryhn sier vi har problemer med å finne balansen her i landet. På 1800-tallet var skogen nesten uthogd i Norge. Nå er det altfor mye. En gylden middelveg hadde vært bedre, mener han.

Arvid Melby har i alle fall funnet sin veg i kampen mot vegetasjonen. Snart tar geitene i Øyer vinterpause i kampen mot vegetasjon.

Neste vår er de klare til ny innsats.