Gravide og ammende bør holde seg unna all stor fisk fra Mjøsa, mens andre ikke bør spise storfisk oftere enn én gang i måneden, advarer Mattilsynet.
Kvikksølv
Miljødirektoratet presenterte fredag sin siste rapport fra miljøovervåkninga av Mjøsa. Den viser at det fortsatt er like mye kvikksølv i mjøsfisken som i fjor.
– Nivået i år er som i fjor, og vi fortsetter å holde ett øye med kvikksølv og andre miljøgifter i åra framover, sier assisterende avdelingsdirektør Anne-Mari Opheim.
En gladnyhet
Miljødirektoratet presenterer samtidig det som kan kalles en gladnyhet. Nivået av miljøgiften brommerte flammehemmere bommehemmere er på klar retur.
– Fisken i Mjøsa inneholder nå langt mindre miljøgifter av typen bromerte flammehemmere enn for ti år siden, etter at utslippene ved Lillehammer ble stanset, skriver direktoratet i en pressemelding.
– Det er flott at vi har fått bukt med bromerte flammehemmere, men vi overvåker nå også nye miljøgifter, og spesielt kvikksølvnivået, sier Opheim.
– Potensiell trussel
Samtidig som at vi har fått bedre kontroll på kjente miljøgifter i Mjøsa, er det gjennom Miljødirektoratets screeningprogram påvist flere nye stoffer som kan være en potensiell trussel for miljøet, skriver direktoratet.
Hvor mye fisk kan du spise?
Siden rapporten er ny har ennå ikke Mattilsynet laget nye retningslinjer for hvor mye mjøsfisk folk kan, eller bør, spise.
– Det blir gjort nye vurderinger på bakgrunn av rapporten. Derfor ber vi folk forholde seg til gjeldende kostholdsråd, som vi nå kaller advarsler, sier Mette Kristin Lorentzen, som jobber i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet.
Mjøsfisken er spesielt stor, men innsjøer flest i Norge sliter med kvikksølv, og dermed gjelder advarslene for alle som spiser ferskvannsfisk:
Gravide og ammende bør ikke spise: Gjedde, abbor over ca. 25 centimeter, ørret over én kilo eller røye over én kilo.
Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.
