Kan tjene millioner på fruktbarhetsforskning

Høgskolen i Hedmark mener det ligger mye penger i forskning på fruktbarhet.

Sammen med aktører som blant andre Geno og Norsvin har Høgskolen i Hedmark nå søkt Norges forskningsråd om å få status som "Senter for forskningsdrevet innovasjon".

• Les også: Sliter med sæd-eksport
  
• Les også: Sommerjobb som sædtapper

Trangt nåløye

I løpet av 2014 skal Norges Forskningsråd gi grønt lys for opptil 14 søkere som ønsker en slik status. Høgskolen i Hedmark er langt fra de eneste søkerne, men kjemper mot 56 andre kvalifiserte aktører.

Professor Elisabeth Kommisrud fra Høgskolen i Hedmark tror at deres søknad vil bli godkjent.

– Vi mener vi har et veldig godt fundament til å drive tverrfaglig forskning innen fruktbarhet både på dyr, planter og fisk, sier hun.

Penger til forskning

Et ja fra forskningsrådet vil bety mye for både Høgskolen og bioteknologimiljøet i Hamar-regionen, mener Øyvind Antonsen, som er instituttleder på Høgskolen i Hedmark ved avdeling for naturvitenskap og teknologi.

Hvis høgskolen blir godkjent av forskningsrådet vil skolen få tilført rundt 200 millioner kroner over en periode på åtte år.

– Det vil igjen kunne gi både flere nye arbeidsplasser og øke lønnsomheten hos allerede eksisterende bedrifter, sier Kommisrud.

Milliardindustri

For det ligger store penger i forskning på fruktbarhet. Dersom norsk svineproduksjon øker fruktbarheten med 0,1 grisunge per kull, vil nemlig

lønnsomheten for landbruket øke med 10 millioner kroner årlig.

Kommisrud viser til bedriften Sperm Vital, som skal utvikle en teknologi for forlenget levetid for spermier fra storfe:

– Hvis du tenker andre arter - og globalt - og kanskje bare ti prosent av markedet, så snakker vi faktisk om milliarder, sier Kommisrud.

Overføringsverdi

Fruktbarhetsforskningen i Hedmark vil rettes mot fisk, dyr og planter. Men professor Elisabeth Kommisrud mener forskningsresultatene herfra vil ha stor overføringsverdi for forskning på fruktbarhet også hos mennesker.