Flere spiser økologisk mat - men landbruket henger etter

– Norsk landbruk må kjenne sin besøkelsestid og satse på økologisk mat, fordi nå er etterspørselen så stor, sier daglig leder Emil Mohr i DEBIOInfo, som har som oppgave å fremme økologisk og bærekraftig produksjon, omsetning og forbuk i Norge.

Økt med 30 prosent

I 2011 ble det produsert mer økologisk mat enn forbrukerne kjøpte, men nå har trenden snudd. I fjor økte salget av økologiske matvarer med 30 prosent.

– Vi merker at det er langt større etterspørsel i butikkene, og de konkurrerer seg imellom om å fremstå best på økologiske varer i de store byene. Sånn var det ikke for noen år siden, sier Regine Andersen.

• Les: Stadig flere velger økologiske grønnsaker

Hun er daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, en medlemsorganisasjon for produsenter av økologisk mat. Men samtidig som etterspørselen øker, går det økologiske landbruksarealet ned.

– Det er en utfordring at antall øko-bønder går ned. Det betyr at norske bønder ikke får være med på markedsveksten og det er ingen heldig situasjon. Rammebetingelsen for produksjon må bli bedre, sier Andersen.

Må øke produksjonen

Bare fem prosent av det totale landbruksarealet drives økologisk. Fortsatt er Norge langt bak Sverige og Danmark, og langt etter myndighetenes målsetting om at minst 15 prosent av maten vi produserer og spiser skal være økologisk.

– Vi mister kunder hvis vi ikke tilbyr økologiske matvarer. Derfor er det viktigste nå å øke produksjonen, hvis ikke vil vi måtte importere produktene, sier miljøsjef i Coop Norge, Knut Lutnæs.

• Les: Dette reduserte misdannelse på penis
• Les: – Økologisk mat er ikke sunnere

For det manglende tilbud av norske økologiske matvarer fører til økt import fra utlandet. De siste femten årene har importen av mat og drikke økt med inntil 9 prosent i året.

– Ta for eksempel gulrot som vi har de beste forutsetningene for å dyrke økologisk i Norge, 65 prosent importeres, sier daglig leder i DEBIOInfo, Mohr.

600 tonn mjølk i året

Men det finnes de som satser på økologisk drift.

Torfinn Røe i Vingelen i Tolga har sammen med tre andre mjølkebønder bygd et kjempefjøs med plass til 300 kyr og leverer 600 tonn øko-mjølk i året til Rørosmeieriet.

– Årsaken til at vi satset økologisk for fem år siden var økonomi. Vi er fornøyde, vi. Og etterspørselen øker så det er positivt, sier Røe.

Nå vil Emil Mohr i DEBIOInfo at flere gjør som bøndene i Vingelen.

– Det er kjempeviktig. Nå er det en stor interesse for økologisk produksjon, og jeg tror at de fleste forbrukerne helst ser at maten er produsert i Norge.