Lill Tove var på hyttetur i Kvitfjell den andre helga i mars i år. Hun skulle stå på ski og kose seg. Og ikke minst være publikum på World Cup-rennet hvor alpinstjerna Kjetil Jansrud skulle briljere på hjemmebane.
– Jeg var på vei bort til målområdet den dagen. Jeg ville se at Jansrud kom i mål. Han lå så godt an. Men plutselig kom en kastevind som gjorde at det falt en stor lydmast over meg. Der ble jeg liggende, forteller Lill Tove.
Dette er første gang Lill Tove snakker om den dramatiske hendelsen i media.
Våknet etter fire dager
NRK møter henne på Sunnaas sykehus, Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin. Her har hun vært i mange måneder.
– Jeg husker ikke noe av det som skjedde etter at lydmasta falt over meg. Jeg våknet opp fire dager senere på Ullevål. Da husker jeg at jeg så noen kjente inne på rommet, forklarer hun.
– Skjønte du hva som hadde skjedd da?
– Nei, jeg gjorde ikke det. Noen av de rundt meg forsøkte å fortelle meg det, men jeg fikk det ikke med meg. Jeg var litt borte.
– Sparker den som ligger nede
Det viste seg etter hvert at lydriggen Lill Tove fikk over seg forårsaket alvorlige skader. Hun lå lenge på intensivavdelinga på Ullevål.
– Det var ganske omfattende skader. Jeg hadde blant annet to brudd i nakken, tre i ryggen, brudd i bekkenet og alle ribbena unntatt et par-tre stykker. Det samme gjaldt et lårbein, samt at jeg hadde fått innvendige skader, forteller Lill Tove.
Hun har også fått lammelser i beina som gjør at hun ikke kan gå normalt. Tida som pasient etterpå har vært tøff.
– Jeg har møtt mange strålende enkeltmennesker, men jeg har erfart at de ikke er gode på samhandling. Det hadde gjort det så mye enklere for meg om de satte pasienten i sentrum, sier Lill Tove.
Hun forteller om informasjon som ikke blir gitt og om tungrodde systemer. Og om utfordringer knytta til økonomi og logistikk.
– Det tok flere måneder før forsikringsselskapet til arrangøren i Kvitfjell sa de ville ta det økonomiske ansvaret. Å vente på det svaret var tøft. De brekker ryggen din og sparker deg når du ligger nede. Det har til tider gjort meg forbanna, sier Lill Tove.
Ved Gjensidige Forsikring sier informasjonssjef Bjarne Rysstad at avgjørelser i slike saker må baseres på god dokumentasjon.
– Når det gjelder avklaring av ansvarsforhold (på generelt grunnlag), er det viktig med god dokumentasjon, fakta og innspill fra alle berørte parter. Vi er nødt til å være sikre på at en avgjørelse som blir tatt er riktig, og at alle har kommet skikkelig til orde. Denne type avgjørelser kan ta tid, og i flere tilfeller er vi nødt til å vente på rapporter før vi kommer videre i en sak, sier Rysstad.
Han ser samtidig at ventetiden kan bli lang for Lill Tove.
– Vi har full forståelse for at denne ventetiden kan føles lang, så også i Lill Tove Witnes tilfelle. Vi er for øvrig i god dialog med henne og har også hatt møter personlig, sier Rysstad.
Sunnaas sykehus sier til NRK at de ikke kan kommentere enkeltsaker. Sykehuset viser til taushetsplikten de har overfor pasientene sine.
– En tragisk ulykke
Arrangøren i Kvitfjell har tatt ansvaret for ulykka. Og Mundal sier at tida etter hendelsen har vært tøff både for han og for de involverte. Flere funksjonærer var til stede og så hva som skjedde med Lill Tove.
– Dette var en tragisk ulykke som har satt sine tydelige spor i vår organisasjon. Spesielt hos de funksjonærene som var tett på ulykka. Det var helt nødvendig med en samlet debriefing med de som var nærmest det som skjedde, sier Mundal.
Han sier de også har skjerpet sikkerheten etter hendelsen.
– Spesielt opp mot det værmessige med kraftig vind og raske endringer i lufttemperaturen. Vi har sørget for enda bedre forankringer av alle installasjoner i arenaen, sier Mundal.
Han sier at høytaler blir bedre sikret fremover.
– Ja, en eventuell lignende lydrigg vil bli forankret på en helt annen måte. Det vil si at det blir støpt fundamenter på barmark med solide bolter som kan skrues på en lydrigg, forklarer Mundal.
De har også besluttet å ha en erfaren person som sikkerhetsansvarlig i målområdet.
Saken etterforskes
Det har ikke vært en så alvorlig ulykke på et arrangement i Kvitfjell tidligere. Men for rundt 10 år siden ble en funskjonær lettere skadet.
– Det var ikke det samme, men for 10 år siden veltet en resultat-tavle hvor en funksjonær fikk en lettere skade. Det var ikke i publikumsområdet, sier Mundal.
Politiet i Gudbrandsdal har etterforsket ulykka som Lill Tove var involvert i. Men konklusjonen er ikke offentliggjort enda.
– Det er for tidlig å si noe om hva etterforskningen av denne ulykken viser. Etterforskningsarbeidet avsluttes i disse dager, og deretter skal alle parter orienteres, sier saksbehandler ved Gudbrandsdal politidistrikt, Jane Lunstadsveen.
Mundal sier både Kvitfjell som arrangør samt Gjensidige avventer påtalejuristens vurdering.
VIDEO FRA ULYKKESDAGEN:
Tøft å selge hjemmet fra sykesenga
Lill Tove var på Ullevål frem til slutten av mars. Deretter kom hun til Sunnaas sykehus hvor hun har vært i flere måneder.
I løpet av månedene på sykehus og institusjoner har hun jobbet iherdig fra sykesenga for å legge til rette for det nye livet sitt.
– Jeg måtte selge leiligheta mi i Oslo, siden den ikke er tilpasset rullestolbruk. Så begynte prosessen med å kjøpe et nytt sted. Men det er ikke lett å organisere visninger, flytting og budrunder fra sykesenga, sier Lill Tove.
Hun sier at hun ikke er bitter på arrangøren i Kvitfjell som hadde ansvaret for lydanlegget som falt over henne.
– Nei, jeg er ikke det. Jeg har hatt så mye fokus på å komme meg opp av senga og å bli bedre fysisk. Jeg har vært heldig og har grodd sammen igjen innvendig, sier den optimistiske 55-åringen.
Hun sier mange har sagt til henne at de ville tatt livet sitt om de ble avhengig av rullestol. Men slik ser ikke Lill Tove det. Hun ser på mulighetene.
Vil tilbake i jobb
Lill Tove har mange planer framover og vil gjerne tilbake til Kvitfjell en dag. Før ulykka var hun i full jobb som salgsleder i Posten Bring i Oslo. Dit har hun også planer om å komme tilbake. Inntil videre er hun sykmeldt.
Nå er hun er spent på tilværelsen utenfor veggene på Sunnaas.
– Jeg har vært et halvt år på institusjoner nå. Det er klart det blir uvant. Men det er noe med å finne livsgleden der du er. Det er ofte hodet som begrenser, sier 55-åringen.
Hun vet ikke om hun noen gang kan gå igjen, men har et mål.
– Jeg vet at jeg aldri kan gå med stiletthæler igjen, men målet er å kunne gå uten støtte.