Hopp til innhold

Fant sjelden, stinkende, penisformet sopp i hagen

De siste årene har den uvelkomne gjesten hagestankesopp dukket opp på plenen til Geir og Bente Wøldike i Lillehammer. Den sjeldne soppen lukter forferdelig og er vanskelig å bli kvitt.

Hagestanksopp i Lillehammer

Geir Wøldike viser fram visnende rester av en hagestanksopp som med jevne mellomrom dukker opp på plenen hans.

Foto: Andreas Skeide / NRK

– Den har dukket opp på det samme stedet de tre-fire siste sommerne. En håndfull av disse soppene dukker opp med jevne mellomrom gjennom sommeren, forteller Bente Wøldike.

Geir og Bente Wøldike er ikke helt fornøyd med å være vertskap for den sjeldne og kuriøse hagestanksoppen.

– Den har en grusom lukt og tiltrekker seg svermer med spyfluer, sier Geir Wøldike.

Kort levetid

På den ellers velholdte plenen ligger de visne restene av soppene, lange og rødlige. Soppvekstens fruktlegeme, altså delen av soppen som stikker opp av jorden, har svært kort livssyklus i denne sopparten. De blomstrer opp og visner hen i løpet av noen timer, godt hjulpet av sultne fluer. Soppen gjentar syklusen når forholdene igjen er optimale.

Les også: Sjelden sopp stopper ny bydel

– Lukter råttent og ligner på et mannlig kjønnsorgan

Geir og Bente Wøldike var ikke klar over at de hadde en eksklusiv gjest i hagen. Nabo og naturfagslærer Arnt Orskaug gjorde dem oppmerksomme på det for noen få dager siden.

– Jeg kjente den igjen med en gang på den umiskjennelige lukten av fordervet kjøtt, fallos-formen og de svermende spyfluene. Dette er en kuriøs soppart, som er svært sjelden i Norge. Hagestank-soppen er vanlig i Amerika. Hvordan en liten koloni har dukket opp her, tilsynelatende isolert i en hage i Langbakken i Lillehammer, er ikke godt å si, sier Arnt Orskaug.

Geir Wøldike med hagestanksoppen i hånden

Geir Wøldike og hunden Luna på plenen som har blitt hjem for en håndfull av den sjeldne hagestanksoppen.

Foto: Andreas Skeide / NRK

Svartelistet

Stanken er et triks hagestanksoppen bruker for å spre sporene sine gjennom fluer og andre insekter som tiltrekkes av råtelukt. Vanlige soppvekster sprer seg gjennom luftbårne sporer. Geir og Bente Wøldike er ikke alene i sin skepsis til den sjeldne gjesten. Hagestanksoppen står på svartelista for innførte vekster med økologisk risiko.

– Morsom kuriositet

– Det stemmer at denne soppen er svartelistet, men den sporadiske forekomsten av den i Norge utgjør neppe noen miljøfare. Jeg synes heller hagestanksoppen er en morsom kuriositet som har mange rare egenskaper, sier Morten Jødal, biolog og soppekspert.

Morten Jødal stiftet først bekjentskap med den sjeldne hagestanksoppen for et par år siden, til tross for å ha vært soppkontrollør siden 1980. Jødal forteller at eggene til denne soppen er spiselige, og visstnok skal smake godt, den grusomme lukten til tross. Selve fruktlegemet er ikke spiselig.

Hagestanksoppen tiltrekker seg fluer med lukten av råttent kjøtt

Festmåltid: Spyfluene blir uforvarende spredere av sporene til hagestanksoppen, som lokker de til seg med en stram lukt av fordervet kjøtt.

Foto: Arnt Orskaug / Privat

Vanskelig å bli kvitt

Morten Jødal har dårlig nytt til Geir og Bente Wøldike, som nok helst skulle vært den sjeldne hagestanksoppen og de medfølgende spyfluene foruten.

– Selv om selve fruktlegemet er kortlevd, er delen av soppen som ligger under jorden, mycel, i denne arten svært hardfør og overlevningsdyktig. Den blir nok liggende i jorden lenge, og vil skyte opp for å hilse på når været er varmt og fuktig, sier Morten Jødal.

Flere saker fra Innlandet