Brevet fra den Norsk-Svenske krigen i 1814 var så fillete at det ikke var mulig å ta i brevet uten at det fare for at det ville bli ødelagt da det ble funnet.
Foto: Lars Marcus Finnstad– Åh, vi satt her og prøvde å lese brevet og syntes det var kjempespennende. Vi forstod med en gang at vi hadde funnet en skatt, forteller en entusiastisk Kari-Mette Avtjern, som er avdelingsleder ved Hadeland Folkemuseum.
Randsfjordsmuseene, som Hadeland Folkemuseum er en del av, skal åpne to jubileumsutstillinger i forbindelse med Grunnlovsjubileet den 24. april – en på Lands museum i Nordre Land, og en på Folkemuseet på Hadeland.
I den forbindelse begynte de ansatte på Folkemuseet å saumfare arkivet, på jakt etter materiale fra 1814 som kunne brukes i utstillingene.
Og i arkivet fant de et helt unikt og sjeldent brev.
Det hadde blitt skrevet av odelsgutten Gudmund Røsum fra gården Røsum (som i dag heter Røssum) på Jaren, mens han kjempet i krigen mot svenskene i 1814.
- LES OGSÅ:
Norgeshistorie
Brevet er gjennomhullet, og ser ganske lite og beskjedent ut ved første øyekast. Men det er svært unikt og et sjeldent dokument fra den siste krigen nordmenn kjempet mot svenskene.
– Det var så stort å finne dette, det er rett og slett norgeshistorie. Vi var veldig heldige som hadde dette liggende i vårt eget arkiv, forklarer Avtjern.
Brevet ble overrakt folkemuseet i 1920 sammen med en rekke andre papirer fra gården Røssum. Bonden som leverte pakken hadde notert at det fillete arket stammet fra 1807.
Men da de ansatte på museet så litt nærmere på brevet, oppdaget de at brevet var datert den 12. august 1814 – tidsrommet hvor Norge var i krig mot Sverige.
Det viste seg at det var en soldat fra Hadeland som hadde skrevet brevet fra fronten i Østfold.
Det var mange menn fra Hadeland og Land som ble innkalt til å kjempe for fedrelandet, på grunn av nærheten til Christiania og til grensa mot Sverige. Men fram til nå har man ikke visst noe annet enn navnene på soldatene fra dette distriktet.
Brevet som Gudmund Røsom skrev til sine foreldre på Jaren er derfor helt enestående.
I en liten pakke inne i arkivet på Hadeland folkemuseum ble det funnet et helt unikt brev. Her kan du høre om denne sjeldne skatten fra 1814.
Beskriver sult og død
Den 28 år gamle odelsgutten beskriver kummerlige forhold for de norske soldatene. Han forteller om harde kamper, om medsoldater som har blitt drept og mangel på både mat og utstyr.
– Norge hadde nettopp vært igjennom en sju år lang handelsblokade etter Napoleonskrigene, så det var stor mangel på korn. Hele befolkningen sultet og mange sultet i hjel. Man prøvde å samle inn mat til de 30 000 norske soldatene, men de fikk ikke mye, forteller Avtjern.
Det var ikke bare mat det var lite av. De norske soldatene manglet også våpen, ammunisjon og ly for natta. I tillegg var flesteparten bonde- og husmannssønner, uten erfaring fra militæret og krig.
I tillegg er svenskene i overtall. De har 15 000 flere fotsoldater, som i tillegg var godt trent og erfarne i kamp. De var også bedre forsynt enn nordmennene.
Odelsgutten fra Hadeland informerer foreldrene sine om at fienden fra nabolandet gjør store fremskritt.
Fredrikstad har falt – og Christian Fredrik, som hadde blitt utropt til konge av Norge samme dag som den norske grunnloven ble vedtatt, innser at slaget er tapt.
- LES OGSÅ:
Døde barnløs
Avdelingsleder på Hadeland folkemuseum, Kari-Mette Avtjern, sier pulsen økte noen hakk da hun ble klar over hva slags brev det var de hadde funnet.
Foto: Lars Marcus FinnstadOdelsgutten er bekymret for om han vil overleve de harde kampene mot svenske soldater. Men det skal vise seg at han har hellet med seg.
To dager etter at Gudmund Røsom skriver hjem til familien, underskrives Mossekonvensjonen i Moss. Krigen ender den 14. august 1814, Norge går inn i en union med Sverige, og Gudmund får beskjed om at han kan reise hjem.
– Dermed er det faktisk mulig at han kom hjem til gården før foreldrene fikk overrakt brevet, med tanke på hvordan postgangen var på den tida, smiler avdelingslederen på folkemuseet.
Gudmund Røsom gifter seg og overtar familiegården på Jaren. I følge Avtjern lever han et langt og godt liv på Hadeland.
– Dessverre fikk han ingen arvinger som kunne overta gården etter ham igjen, og gården måtte selges ut av familien, sier Avtjern.
116 år senere finner den daværende gårdbrukeren på Røssum brevet etter Gundmund, og overrekker det til folkemuseet. Hvor det igjen blir liggende bortgjemt i arkivet i om lag 90 år, før det igjen får se dagens lys.
Brevet etter fotsoldaten fra Hadeland vil bli stilt ut som en del av jubileumsutstillingen på Hadeland folkemuseum, slik at alle som vil kan lese om odelsguttens opplevelser ved fronten i Østfold i 1814.
