Han har akkurat kommet hjem fra Spania, og nå skal han feire påske i Hamar. Det er så mange gode krimbøker, mener han, men han har likevel greid å plukke ut tre klassikere han anbefaler.
Les:
(1) Spionen som kom inn fra kulden
– Et mesterstykke, sier Faldbakken, om engelske John Le Carres berømte spionroman fra tidlig i den den kalde krigen.
– Handlingen foregår i Berlin, i London, i Øst-Tyskland. Le Carre, som sjøl var etteretningsoffiser, skriver en spennende, intrikat historie. Her er fine menneskeskildringer, strålende miljøskildringer. «Spionen som kom inn fra kulden» kombinerer det beste fra en samtidsroman med spenningselementene i en spionroman. Denne er på pallen.
(2) Mørk kyst
Den australske forfatteren Peter Temples internasjonale suksess «Mørk kyst» slo Faldbakken rett av pinnen, forteller han.
– Etter å ha skrevet en rekke mer ordinære krimromaner skjøt han opp som en av de fremste krimforfatterne på kloden med denne boka. Bortsett fra en fin, levende og barsk språklig håndtering, så er det også interessant å lese en historie fra et annet miljø enn det trans-atlantiske og europeiske. Den har denne egne australske twangen. Australia har sine egne problemer, sine egne rasemotsetninger, sin egen geografi. Dette vever han sammen med en veldig intens samfunnskritikk. Klimaet, skogbrannene; alt dette spiller inn og gir et eget driv og liv til romanen. Dialogen er av de beste jeg kjenner til.
(3) Jegerens hjerte
– Deon Meyer er hvit, med boerbakgrunn og skriver fra Sør-Afrika, fra et enda mer spennende og eksotisk miljø enn Peter Temples Australia, sier Faldbakken som alltid lærer noe av Meyers bøker.
– Den jeg vil fremheve heter «Jegerens hjerte» som kom for fem år siden omtrent. Det er en uovertruffen, spennende forfølgelsesskildring av en mann på flukt på motorsykkel gjennom ørkenen, savannen, fjellene, med landets etteretningsorganer og forbrytersyndikater etter seg. Miljøet han skriver om er sammensatt, det er de ulike svarte gruppene, de brune, det er de engelske og det er boerne, og de går ikke alltid så godt sammen. I dette har vi så den ene mannen på flukt med viktige opplysninger. Meyer skriver med et unikt driv om forfølgelsesparanoiaen som griper den som leser denne romanen.
