EU-tiltak skal skape vekst i distrikts-Norge

Vanskelige år

Vi møter Maria Angelse Jimenez Perez på lørdagsmarkedet i byen Guadix sør i Spania. Markedet er samlingspunkt for folk rundt byen. Angeles har solgt varer her i snart 25 år, men de siste fire årene har vært vanskelige.

Hun forteller at folk ikke har penger etter at finanskrisen slo ut mye av næringslivet og skapte stor arbeidsledighet. Perez har to barn å forsørge, og hun ser ikke lyst på framtiden hvis ikke situasjonen snart snur.

Nå kan EU-milder bli redningen, både for Maria og vekstfattige steder i distriks-Norge.

Tvunget til vekst

Ledelsen for Andalucia-regionen satser på EU-strategien "Smart spesialisering" (se faktaboks) for å få økonomien på fote igjen. Carmen Sillaro Illanes er leder for økonomi-, innovasjon- og arbeidsdepartementet.

De har utarbeidet en strategi for å utvikle regionen i samarbeid med næringslivet. 40 bedrifter har meldt seg på, og Sillaro Illanes sier at mens alle tidligere var opptatt av å legge planer for vekst i egen bedrift, så jobber nå alle sammen mot et felles mål om økonomisk vekst og arbeidsplasser.

– Vi måtte tenke nytt for å få økonomien på fote igjen. Regionen var spesialisert i bygningssektoren, men den bobla sprakk med finanskrisen. Det som nå bygges opp, skal bære Andalucia fremover, sier Sillaro Illanes.

Prosjektet er helt i startgropen, men hun mener likevel de har oppnådd det viktigste. Det at både næringslivet, det offentlige og forsknings- og utdanningssystemet har forpliktet seg til å jobbe mot samme mål er allerede en stor gevinst sier hun og håper at det nye som oppstår skal kunne sysselsette flere og skape fremtidens inntekter for regionen.

De grep muligheten da EU-kommisjonen kom med tilbudet om smart spesialisering i 2012.

Populært tiltak i 15 land

Så langt har 150 regioner i 15 land meldt seg på programmet som skal skape vekst. Flere av dem er utenfor EU, og interessen er stadig økende. Hele oversikten ser du her. I EU-landene følger det midler til de regionene som vedtar en strategi for forskning og innovasjon.

Alessandro Rainoldi er prosjektleder for smart spesialisering i EU. (Se faktaboks) Han sier at metoden de har utviklet, er like aktuell for regioner i Sør-Spania som regioner i Norge.

– Dette handler om å skape næringsutvikling, vekst og arbeidsplasser, og er EUs viktigste grep for å stimulere regioner til vekst, sier han.

Til inspirasjon

Filosofien handler om at alle er gode på noe og må bygge på det, uavhengig av trender eller hva naboene er gode på.

Senteret for smart spesialisering i Sevilla oppfordrer regioner til først å analysere egen region, og så skape sin egen strategi ut ifra egne premisser. De mener regionene må utvikle verdiene de allerede har.

Tanken er at det skal mye til for å lykkes med noe du ikke har fra før.

– Metoden er en inspirasjon og ikke noe ferdig svar, sier Rainoldi. Strategien må formes lokalt slik at det passer regionen det skal brukes i, legger han til.

Han er ikke overrasket over interessen fra Norge. Rainoldi sier at metoden har elementer som vil gjøre at alle kan lykkes uansett hvor den tas i bruk, om det er Spania, Norge eller Polen.

Åpner for EU-strategi

I Norge har Agder-fylkene og Nordland allerede meldt seg på og vedtatt en strategi for smart spesialisering.

Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland er på gli, og nå er de sju fylkene i Østlandssamarbeidet i Sevilla for å lære om metoden.

Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) i Hedmark, tror det ligger muligheter for innlandsfylkene ved å ta EU-strategien i bruk. Han mener alle regioner har godt av å gå igjennom hvordan pengene blir brukt lokalt for å få mest mulig ut av midlene.

Når det gjelder Hedmark og Oppland, tror han at særlig skog og treindustrien kan utvikles videre for å kunne gi regionen nye arbeidsplasser.

Nå vil han ta med inspirasjonen fra Sevilla hjem, og han ser ikke bort fra at Hedmark og Oppland også etter hvert vil kunne bli med i EU-programmet.

– Må tro på at det virker

I Nordland har fylkestinget vedtatt en strategi for smart spesialisering. De er nå i gang med samlinger for næringslivet slik at nettverk kan bygges og at alle kan enes om et felles mål de kan jobbe mot.

Prosjektleder Una Skjørbotten forteller at det første de gjorde i Nordland, var å analysere hva de var gode på. Analysen viste at de hadde stor tilgang på naturressurser og var et eksportfylke.

Tidligere hadde de sett det som et problem at de sendte ressursene ut av fylket. Gjennom analysen har de sett at dette ikke trenger å være en ulempe, men en fordel. De har spisskompetanse på eksport og gjennom det store internasjonale nettverk.

I tillegg til prosessindustri har Nordland også mye opplevelsesbasert reiseliv.

Strategien framover, er at de skal samle næringslivet og få dem til å jobbe sammen slik at det kommer nye ting utav det de allerede er gode på.

Løsningen ligger lokalt

Når det gjelder medlemslandene i EU, er disse forpliktet til å satse på metoden for å få ut utviklingsmidler. For landene utenfor, er det ingen annen motivasjon enn troen på at det virker, sier Skjørbotten.

Likevel har fem regioner utenfor EU meldt seg på opplegget – tre av dem i Norge. Det innebærer at de følger et program fra kompetansesenteret i Sevilla i Spania. Senteret setter regionene i gang, og de hjelper dem med å finne aktuelle samarbeidspartnere i andre regioner.

– Vi brukte senteret mye i starten for å bygge nettverk og få kunnskap. Etter hvert så vi at løsningene lå hos oss selv, sier Skjørbotten.

I Nordland ser de for eksempel muligheter i at de som i dag er leverandører til prosessindustri, også kan lage produkter som havbruksnæringa kan dra nytte av.

Vil ha snarlig løsning

I Andalucia har de så langt brukt to år for å få i gang prosessen. Enda vil det ta tid før de ser de nye arbeidsplassene sier Carmen Sillero Illanes i departementet for økonomi-, innovasjons- og arbeidsdepartementet.

Det er lang tid for det spanske folket. Hver dag er en kamp for å overleve for Maria Angeles på torget i Guadix, og utenfor bydelsledelsen i Sevilla demonstrerer pensjonister for en pensjonsordning de kan leve av.

De håper løsningen snart kommer slik at neste generasjon kan håpe på en økonomisk sikker framtid i Spania.