Hopp til innhold

- Grenseløst manglende ulveforvaltning

Ulven spiser opp elgkalvene, og tar knekken på det bærekraftige overskuddet, mener svenske og norske jegere.

ulv
Foto: Franck Delhomme / Franck Delhomme

Mandag kveld var lederne i Jägerforbundet i Dalarna og Värmland og Norges Jeger og Fiskerforbund i Hedmark samlet i Torsby for å diskutere forvaltningen av den svensk-norske ulven.

Jegerne krever ulvejakt.

Fra venstre Knut Arne Gjems, leder NJFF Hedmark. Lennart Johannesson, Ordförande Jägerforbundet i Värmland, Ordförande i Jägerforbundet i Dalarna, Thomas Björklund, Gunnar Glöersen og Ole Mattis Lien, jaktvårdskonsulenter Värmland og Hedmark.

Foto: NJFF Hedmark

Ifølge jegerne har Värmland, Dalarna og Hedmark i dag 200–250 ulver, og de mener bestanden øker raskt.

Ulven tar overskuddet

– Et ulvepar dreper ca. 120 elg per år ifølge forskningen. Dette betyr at anslagsvis 5000 -7000 elg blir ulvemat årlig i de tre fylkene. Det bærekraftige overskuddet som jegeren skal høste av blir spist opp, hevder de.

– Dette er kostnader for jegere og skogeiere på hundretalls millioner kroner som ikke blir erstattet. De hundretalls jakthunder som har blitt ulvedrept de siste årene, og det at gleden av å jakte og bo i skogen forsvinner, er andre konsekvenser for dem som bor i ulveområder.

Mange av jaktlagslederne i Värmland var også i Torsby mandag kveld for å dele erfaringer fra elgjakta.

Elgkadaver

Ulven tar elgkalvene og spiser opp overskuddet som kunne vært høstet, mener jegerne.

Foto: Rolf Randa

Elgkalvene borte

– Stemningen var dyster. Det er mange steder nesten ikke igjen elgkalver i skogen, og en fredning av elgen ett år kan være et tiltak som må vurderes. Vi må ha en høyere vinterbestand av elg for å kunne ha et høstbart overskudd. Dette vil føre til mer beiteskader på skogen og mer trafikkskader, påstår jegerne.

De krever nå en ny ulveforvaltning som både jegere og folk i ulveområdet kan leve med.

– Jegerlederne vil ikke utrydde ulven, men de mener at bestandene nå må beskattes kraftig. Den totale rovviltbelastningen er for stor for denne regionen på norsk/svensk side. Våre fylkesmenn og landshövdinger må komme sammen og løfte saken opp på nasjonalt politisk nivå, sier regionlederne i Jägerforbundet og NJFF i en pressemelding.

Krever ulvejakt i vinter

I Sverige skal man i desember bestemme et nytt bestandsmål for ulv.

– Dette må føre til en aktiv forvaltning og et bestandsuttak gjennom jakt i vinter. I Norge må den nye regjeringen følge opp sin lovede politikk, og avklare grenseulv-spørsmålet innen utgangen av 2013, slik man har vedtatt i det såkalte rovviltforliket, påpeker jegerne.

– Her må også jakt iverksettes både innenfor og utenfor ulvesonen, da bestandsmålet allerede er nådd tre år på rad.

– Manglende forvaltning

De er talspersoner for nærmere 30.000 jegere og de er alle svært bekymret for det de mener er «grenseløst manglende ulveforvaltning».

– Det at Sverige mangler en ulveforvaltning med klare bestandsmål påvirker oss i Norge i stor grad, da vi vil få en stor innvandring av ulv fra Sverige de kommende årene, sier en bekymret leder i NJFF Hedmark, Knut Arne Gjems.

– Rovdyrsituasjonen jegerne ser i grenseskogene må nå bli tatt på alvor av politiske forvaltningsorganer på norsk og svensk side, skal vår tusenårige kulturarv med jakt bevares for fremtiden. Vi håper dette nødrop fra grenseskogene nå blir tatt på alvor.

Flere saker fra Innlandet