Dombås: Krigskino fredes

Dombås kino ble bygget i 1942 av den tyske okkupasjonsmakten. Kinoen var svært avansert for sin tid med 550 sitteplasser, amfi, offiserlosjer og orkestergrav.

Kinoen var en bygningstype som var vanlig i de større tyske leirene, men som i stor grad er revet eller ombygd senere.

• Les også: Prøver å redde bygdas ukjente krigshistorie
• Les også: Krigsminne veltet og vandalisert med hakekors

Viktig krigsminne

I kveld blir det altså stor festivitas når Riksantikvaren kommer på besøk.

Det blir foredrag, visning av utdrag fra norsk ukerevy 1942, kaffe og kringle, visning av filmen «En herre med bart», en norsk klassiker fra 1942, og det viktigste av alt - overrekkelse av fredningsdokumentene.

– Vi freder Dombås kino fordi det er et viktig krigsminne fra andre verdenskrig. Og så vidt vi vet finnes det ingen tilsvarende tyske kinoer igjen i hele landet, sier avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, Hanna Kosonen Geiran.

Med seg i bagasjen har hun tre hundre tusen kroner til den gamle kinoen.

– Riksantikvaren har en satsing på krigens kulturminner nå i år, og vi ønsker å registrere og ta vare på noen av disse minnene som det er så få igjen av.

• Les også: Krever at alle krigsminner blir fredet

Propaganda og rekreasjon

Kjell Storrusten var fem år i 1942 da kinoen ble oppført. Han husker de tusenvis av tyskerne som var utstasjonert på Dombås og som gjorde at tettstedet ved Dovrefjells fot hadde både sjukehus, vaskeri, stasjon, bakeri og ikke minst en stor kino.

Og Storrusten er ikke i tvil om hvorfor tyskerne etablerte kinoen på Dombås. Det var rett og slett propaganda og rekreasjon for soldatene.

– Hele Dombås var jo et rekreasjonssted for tyske frontsoldater. De kom på sjukehus og fikk reparert sine fysiske skader før de besøkte kinoen for å bli indoktrinert i den rette lære, sier Storrusten.

Kinoen på Dombås har som de fleste eldre bygninger et behov for oppussing. Særlig utvendig har tiden tæret på bygget som tyskerne bygget.