– Hva er favorittordet ditt? Sjuendeklassingen Niklas Berglund er godt i gang med å intervjue fjerdeklassingen Kamilla Rogstad. Hun har svaret klart: – Hei. Fordi det er en hyggelig måte å hilse på.
Forskningsprosjekt
Anniken Flatha intervjuer Vetle Fjærgård Bondal.
Foto: Ola Bjørlo Strande / NRKSjuendeklassingene ved Ådalsbruk skole skal hjelpe språkforsker Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo. Hun er prosjektleder for årets forskningskampanje om kommunikasjon. Så langt har seks skoler fra Hedmark og Oppland meldt din interesse for å være med som språkforskere.
– Vi skal forske på det store språklige mangfoldet som er der ute. Vi vet at det er så mange språk og dialekter i Norge, men vi vet relativt lite om hvordan folk bruker det språket eller dialekten de kan, sier Svendsen.
Nyord
Hvert år velger Norges forskningsråd og Senter for miljølære i Bergen ut et tema som skal bli årets store forskningskampanje. I fjor studerte norske skoleelever smådyr i fisketomme vann. I år skal de finne ut mer om hvordan vi bruker språket.
Da er det vanskelig å komme unna nye ord som de unge bruker; ord som de voksne nok sliter med å forstå. Niklas Berglund har flere eksempler fra ord han bruker når han spiller dataspill.
– For eksempel GG – som er en forkortelse for "good game". Det er veldig mye man skriver når man spiller som er litt rart da. BRB, for eksempel. Det betyr "be right back", sier Niklas.
Engelske ord
Dagens skoleelever bruker nok flere engelske ord og forkortelser enn ungdom gjorde før, tror Anniken Flatha. Hun nevner ord som YOLO ("you only live once"), swag (som betyr kul, gjerne i klesveien), "Oh my God" og "relax". Dette er ungdommenes språk, og det å bruke engelske ord i det norske språket gjør ingenting, mener hun.
– Vi utvikler jo språket vårt, og det blir jo da et annet språk på en måte, med de ordene, sier Anniken Flatha.
Mer bevisst på egen språkbruk
Sjuendeklassingene Jenny Ryberg (t.v.) og Anna Sofie Bårdseng Fossen.
Foto: Ola Bjørlo Strande / NRKElevene forteller at de bruker et annet språk når de er sammen med venner enn når de er sammen med eller skriver meldinger til foreldrene sine.
– Jeg skriver for eksempel ikke halla balla til mamma, sier Anna Sofie Bårdseng.
Hun legger til at hun har blitt mer oppmerksom på hvordan hun selv pleier å snakke etter å ha vært med på språkprosjektet.
– Jeg blir mer kjent med eget språk nå. Det er noe jeg ikke har tenkt så mye over tidligere.
Ordentlige forskere
Bente Ailin Svendsen synes det er gøy at elevene jobber som ordentlige forskere med dette prosjektet.
– Det er ikke noe lekeforskning de holder på med her. Alle forskere som jobber med empirisk forskning, jobber slik som disse ungdommene gjør nå. Man er ute i felten og samler inn data, så dette er ordentlig forskning, sier hun.
