Byggenæringen: For få kan de gamle teknikkene

– I 25 år har vi snakket om den store mangelen på fagfolk innenfor bygningsvern. Endelig skjer det noe. Dette er starten på noe som kan redde norsk bygningsarv, sier Jørgen Legaard i Byggenæringens Landsforening.

Sammen med vernemyndighetene har byggenæringen laget en ny etterutdanning for håndverkere. I november er det oppstart for etterutdanningen, som skal foregå på Røros. Bjarke Haakenstad fra Hamar er en av 15 studenter som starter opp, og planen er at utdanningen skal bli tilbudt i hele landet.

• Museumsforfall for milliarder

Mange gamle hus

Det finnes rundt 65 000 freda eller verneverdige hus i landet. I tillegg er det registrert 360 000 bygninger bygget før 1900. De færreste står på museum. De aller fleste er i privat eie, og forfallet er enormt.

Ifølge næringa sjøl er det et marked på 70 milliarder årlig i restaurering, rehabilitering og ombygging av gamle hus.

– Dette er sjølsagt et marked våre bedrifter ser mulighet til å tjene penger på. Men samtidig er det slik at når bedriftene tjener penger, så har de også mulighet til å satse på fagkompetanse, sier Jørgen Legaard.

– I dag finnes det rett og slett ikke nok håndverkere som kan de gamle byggeteknikkene slike hus krever, sier han.

• Bygningsvernprisen 2014 for bevaring i Setesdal

Unik utdanning

– Tenk at dette bygget fra 1700-tallet fortsatt står. Bjarke Haakenstad banker i de tjukke tømmerveggene på Barfrøstua i Hamar. Den fredede bygningen er en av 500 i Anno Museums eie.

– Det sier jo litt om hvilke byggeteknikker de hadde den gang, og disse teknikkene gleder jeg meg til å lære mer om, sier snekkeren som tok fagbrev i fjor.

Sammen med 14 andre starter han om to uker på det helt nye studiet i bygningsvern som har blitt til etter et samarbeid av flere instanser.

Sammen med Byggenæringens Landsforening er også Riksantikvaren, Fagskolen Innlandet, Rørosmuseet og Vox med på laget. Det er Riksantikvaren som betaler for gildet de to første årene, 1,4 millioner kroner.

– Vi har sett behovet i mange år for å etterutdanne håndverkere i bygningsvern. Vi mangler tusenvis av fagfolk, og derfor er dette et viktig tiltak for å hindre forfall, sier Harald Ibenholt hos Riksantikvaren.

Starten på noe stort

– Det kan bli litt kjedelig å masseprodusere lister i kilometervis. Bjarke Haakenstad smiler.

– Moderne byggteknikker er viktig, men det er så utrolig mange spennende gamle teknikker jeg kunne tenke meg å lære, sier han.

Og det er nettopp det byggenæringa også har etterlyst. Fagfolk som får etterutdanning i de gamle teknikkene.

– Det arrangeres en del kurs rundt om i landet, men i dag finnes det ingen formell etterutdanning for håndverkere på fagskolenivå, sier Jørgen Legaard.

Det er en slik formell etterutdanning for snekkere og tømrere NOKUT nå har godkjent, og som starter på Røros i november.

– Men vil 15 studenter monne noe særlig når det mangler tusenvis av fagfolk?

– Det er en start. Målet er å ta opp 15 studenter i halvåret, og å utvide ordningen til flere fagfelt, eks malere og murere. Planen er også å starte opp disse studiene flere steder i landet. Så om noen år vil dette virkelig begynne å monne, sier Jørgen Leegard.

Gjøvik neste ut

Det er Fagskolen Innlandet som er ansvarlig for studiet som nå skal starte. Og studiested er Røros, der Rørosmuseet stiller med lærerkrefter. De 15 studentene som starter i høst kommer fra hele landet.

Og allerede om kort tid kan et nytt studiested ønske flere studenter velkommen.

– Nå har vi fått godkjenning på studiet i Oppland og ser for oss at vi om kort tid kan tilby dette etterutdanningstilbudet i Gjøvik, sier rektor ved Fagskolen Innlandet Ivar Lien.