Vil at nordmenn skal bli modigere i matveien

Denne helga fylles Vikingskipet i Hamar med smak og lukter. Midt i matfatet blir nemlig arrangert for første gang i Mjøsbyen, med 10 000 besøkende. 130 forskjellige aktører og utstillere innen mat, drikke og opplevelser knytta til mat og matproduksjon er representert på salgsmessa.

– Vi må gi folk den lille ekstra veiledningen som trengs for at de skal tørre å tilberede fisken hjemme, sier utstiller Kjetil Holen.

Han har med seg fisk av ulik slag på messa. Holen mener man ikke bør dømme maten etter utseendet.

– Veldig mange fisker ser litt rare ut. For tretti år siden ble de slengt over rekka fordi de var stygge. Så prøvde noen å spise dem og fant ut at det var delikatesser, forteller han.

Han trekker også frem sjømusa som et eksempel på mat det er verdt å ta en ekstra titt på.

– Det er en dypvannsfisk som lever langs hele kysten vår. Den har lang hale, akkurat som ei mus og store, klare øyne. Munnen ser akkurat ut som kjeften på ei skogmus, gliser han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etterspørsel etter lokale råvarer

Det er kun ni måneder siden den første ideen om matmessa ble sådd. I helga viser Hamar Olympiske Anlegg og Hamarregionen hva de har klart å få til. Målet er å vise frem hele næringskjeden på messa. Det betyr alt fra forskningsstadiet til bonden, levende dyr, landbruksmaskiner, råvarer og ferdige produkter.

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal (Frp), mener man kan forteller mange gode historier gjennom maten. Hun er overrasket over hvor høy kvalitet de norske råvarene har.

– Jeg er helt sikker på at de som stiller ut mat her på messa kommer til å drive på i mange år fremover. Vi ser en stor vekst i etterspørselen etter lokal mat, sier hun.

Blåfjelldal forteller at omsetningen av lokal mat vokser mer enn noe annen mat og drikke. Hun sier at også økologisk mat er i vinden. Selv har hun en egen personlig favoritt på messa.

– Rakfisken fra Valdres frister, sier hun.

Stiller ut geitekjøtt

En annen delikatesse på matmessa er geitekjøtt. Daglig leder i Heidrun produkter, Anne Ragnhild Thomlevold Rønning, sier at mye av grunnen til at det ikke er vanlig å spise geit i Norge, er fordi det ikke er tilgjengelig på markedet. Det vil hun gjøre noe med.

– Det er ikke så mange som fôrer opp killinger. Det er kostnadskrevende og dårlig betalt, sier hun.

Selv synes Rønning det er koselig å ha fjøset fullt av geiter, men det går likevel greit å sende dem av gårde til slakteriet om høsten.

– Man får selvfølgelig et personlig forhold til mange av killingene, men etter våren og sommeren begynner de å bli voksne og litt vel store og innpåslitne, gliser hun og legger til at målet er at dyrene skal ende opp som produkter som folk kommer til å huske.

Vil gjenta suksessen

Langs fiskedisken har ungdomsskoleelevene Astrid og Maja fra Børstad sett seg ut en utfordring. De skal smake på sild.

– Det var slett ikke verst. Det smaker fisk, er jentene enige om, etter at de har dandert en bit sild oppå en brødskive.

For å bli modigere i matveien, mener Holen det er viktig å se hvordan maten ser ut.

– Både barn og voksne bør se at maten har et opphav. At den har vært et levende dyr som lever i sjøen vår, sier han.

For arrangøren har nettopp dette betydd mye.

– Utstillerne har solgt utrolig mye på messa. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, og det er allerede bestemt at vi skal tilbake neste år, sier kommunikasjonsrådgiver Thomas Mølstad.

Se flere bilder fra matmessa i bildekarusellen under.