Gårdbrukerne hadde i gjennomsnitt en brutto inntekt på 485.000 kroner i fjor. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, er glad for økningen. Men samtidig mener han at tallene ikke forteller hele sannheten
Myki sier at bare en tredel av gårdbrukernes inntekter kommer fra jordbruket.
– Tallet SSB legger fram er den totale inntekten en bonde har, både fra gårdsdriften sin og fra annet lønnet arbeid og andre nærings- og kapitalinntekter.
Ikke sammenlignbart
Tallene fra SSB viser at lønna på 485.000 kroner fordeler seg slik:
- 237.000 i inntekt fra lønn og pensjoner.
- 214.000 kroner i næringsinntekter
- 34.000 kroner i kapitalinntekter.
Einar Myki i Hedmark Bondelag mener at tallene fra SSB ikke er direkte sammenlignbare med de tallene bondeorganisasjonen drar fram når de prater jordbruksforhandlinger.
90 prosent vil ha det som det er
Samtidig med at lønnstallene ble lagt fram i dag, har Norges Bondelag fått utført en undersøkelse om folks holdning til jordbruket.
Den viser at 90 prosent av de spurte vil ha et jordbruk i samme omfang som i dag.
Resultatet er det høyeste siden målingene startet i 1979.
I tillegg er 79 prosent positive til jordbruksbevilgningene over statsbudsjettet, viser målingen, som er gjennomført av Ipsos MMI.
Vil ha norsk mat
– Dette er en fantastisk styrke for norsk jordbruk. Vi skal gjøre alt vi kan for at tilliten blir omgjort til praktiske og politiske resultater, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke til NTB.
Å produsere mat med norsk kvalitet blir av de spurte oppgitt som den viktigste grunnen for å opprettholde jordbruket på dagen nivå.
At jordbruket gir levende bygder og opprettholder bosetting er på andreplass.
