Hopp til innhold

– Det er veldig trist at jeg ikke kan lese lenger

Cirka 130 000 nordmenn har så svekket syn at de har problemer med å lese all type tekst. Allikevel er det forsket lite på lesbarhet. Høgskolen i Gjøvik har derfor startet verdens største lesbarhetstest.

Henny Gimle utfører lesbarhetstest hjemme i stua

LESER BARE OVERSKRIFTENE: – Jeg kan fremdeles lese de store overskriftene, men bortsett fra det leser jeg hverken aviser eller ukeblader lenger, forklarer Henny Gimle (69) som har fått grå stær på det ene øyet.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Hvis vi begynner å lage tekster som en vesentlig del av befolkningen ikke klarer å lese, da har vi gjort noe veldig galt.

Jonny Nersveen, førsteamenuensis ved HiG

For noen år siden fikk Henny Gimle (69) fra Gjøvik grå stær på det venstre øyet. Sykdommen rammer linsen på øyet, og fører til såkalt «tåkesyn» både på avstand og på nært hold.

Spesielt i sterkt lys er det vanskelig for Gimle å se godt. Så for henne er det omtrent umulig å kunne leste bokstaver som er trykket på lys bakgrunn, spesielt hvis bokstavene i tillegg er små.

– Jeg kan fremdeles lese de store overskriftene, men bortsett fra det leser jeg hverken aviser eller ukeblader lenger, forklarer Gimle.

Men hun sier at hun heldigvis får hjelp fra ektemannen som leser for henne.

Lesbarhetstest for alle svaksynte

Men selv om Gimle har store problemer med å lese på grunn av øyesykdommen har hun tatt plass ved stuebordet hjemme, og er i full gang med å fylle ut ett hefte som hun har fått tilsendt i posten.

Heftet er en 50-siders lesbarhetstest. Totalt 5000 medlemmer av Norges Blindeforbund har fått forespørsel fra Høgskolen i Gjøvik (HiG) om å gjennomføre testen.

I heftet er det trykket tekster i ulike størrelser og fonter, med forskjellig kontrast og fargebakgrunn. Gimle skal rangere for hvorvidt hun kan lese de ulike tekstbitene fra lett leselig til helt umulig.

Testen skal gi forskere ved høgskolen mulighet til å samle kunnskap om hvilke grep som kan gjøres for at tekster skal kunne være lesbare for mennesker med ulike øyelidelser.

En side fra den store lesbarhetstesten

ULIKE FONTER OG BOKSTAVER: Lesbarhetstesten består av et hefte på 50 sider, med tekster som er trykket med ulike fonter, størrelser og kontraster.

Foto: Monica Rikoll / NRK

– Mennesket er en seende rase

Lesbarhetstesten ledes fra Europas største forskningslaboratorium for universell utforming, som er tilknyttet HiG. Det var for to år siden ideen om å gjennomføre lesbarhetstesten ble født.

Jonny Nersveen sitter inne på sanselaboratoriet på Høgskolen i Gjøvik

RELEVANT FOR MANGE: Førsteamanuensis ved HiG, Jonny Nersveen, sier forskning på lesbarhet er relevant både for personer med øyelidelser og for eldre.

Foto: Monica Rikoll / NRK

– Vi fikk en forespørsel fra Delta-senteret i Oslo om å gjennomføre en litteraturstudie på lesbarhet blant dyslektikere og svaksynte. Men litteraturen vi fant på emnet var minimal. Dessuten viste det seg at en del av referansene i litteraturen også var feilaktige. Så da ønsket vi å gjennomføre en egen, større undersøkelse, sier Jonny Nersveen.

Nersveen er førsteamanuensis ved HiG og leder for forskningslaboratoriet for universell utforming. Han mener det er svært viktig å forske på lesbarhet fordi mennesker hovedsakelig bruker synet for å orientere oss i omgivelsene og til å ta inn informasjon.

– Vi mennesker er en seende rase. Og vi lever i et samfunn hvor trykt tekst er svært utbredt, uansett om det er på en dataskjerm eller på papir. Så hvis vi begynner å lage tekster som en vesentlig del av befolkningen ikke klarer å lese, da har vi gjort noe veldig galt, sier Nersveen.

Spent på resultatet

Norges Blindeforbund er med på å finansiere lesbarhetstesten. De mener det er viktig at samfunnet får ny kunnskap om lesbarhet for alle svaksynte.

Seksjonsleder for informasjon og samfunnskontakt i blindeforbundet, Sverre Fuglerud, mener HiGs lesbarhetstest er unik.

– Det vi har av anbefalinger om hvordan tekster bør utformes bygger på hva enkeltgrupper med ulike øyelidelser sier har vært best for deres behov. Denne testen favner mye bredere enn vi har gjort noen gang tidligere, forklarer Fuglerud.

Han er spent på om forskningen kan finne ut ulike grupper med synsvake vil ha ulike behov for tilpasninger av tekst, eller om man finner klare fellestrekk for alle gruppene når det kommer til lesbarhet.

– Vi håper også at den kunnskapen vi etter hvert vil få på bakgrunn av denne testen vil kunne stille tydelige krav for utforming av skrift i fremtiden, sier Fuglerud.

Mange eldre har utfordringer

Sverre Fuglerud er seksjonsleder informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund

SPENT PÅ RESULTATET: Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund håper forskningen gjør at man kan stille krav til utforming av skrift i fremtiden

Foto: Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund og HiG mener forskning på lesbarhet også vil gagne de eldre.

– Eldre har veldig ofte mange av de samme utfordringene som svaksynte har, sier Fuglerud.

Sjansen for å utvikle en form for synshemmelse øker etter fylte 65. Om lag ti prosent av alle over 70 år mister lesesynet.

– Vi snakker dermed om nesten en fjerdedel av Norges befolkning som har spesielle behov med tanke på lesing. Så forskning på lesbarhet er relevant for mange, sier Nersveen.

Selv om lesbarhetsundersøkelsen ennå er i startfasen, tror Nersveen at den vil få internasjonal oppmerksomhet.

– Dette er den største lesbarhetstesten i sitt slag i verden. Den er også lett å overføre til andre land som bruker det samme alfabetet som oss.

– Godt initiativ

Tilbake i stua på Gjøvik har Henny Gimle kommet seg igjennom halve heftet med tekster.

Allerede nå kan hun slå fast at hun fint klarer å lese hvis teksten er skrevet med litt større bokstaver som trykket på en mørkegrå bakgrunn i stedet for hvit.

Hun synes det er flott at HiG skal forske på lesbarhet.

– Det synes jeg er veldig fint, for det er jo ikke alle som ser like godt, avslutter hun.

Flere saker fra Innlandet