I seks måneder har lensmannen vært mer på å utarbeide rapporten som kommer med 84 læringspunkter.

En av temaene i rapporten har vært varslingssystemet. Politiet i Hedmark fikk beskjed om bomben i regjeringskvartalet via tekst-tv.

Krevende rapport

Evalueringsarbeidet har vært krevende, fordi det har vært vanskelig å sette seg inn den situasjonen alle var i den 22. juli.

– Vi har måttet finne ut hva slags informasjon hadde de da de skulle ta mange og tøffe beslutninger der og da. Det er ikke alltid tid til å vente. Det å sette oss tilbake i sanntid, og finne ut hva visste vi på det tidspunktet har vært krevende, sier Krogstad til NRK.

Politiet har fått mye kritikk etter 22. juli. Blant annet har de blitt kritisert for gummibåten som ble brukt ut til Utøya og varslingssystemet som ikke fungerte.

– Jeg skjønner at det stilles spørsmål. Vi sitter nå inne med mer informasjon om hvorfor det ble som det ble. Vi har beskrevet dette i rapporten vår, men nå sitter vi med fasiten. Nå vet vi at det var en mann, og vi vet at han overga seg fort. Det visste de ikke da, sier Krogstad.

Lett å dømme i etterkant

Han mener det er lett å komme med kritikk i etterkant, når man sitter med fasiten.

– Vi må huske at det kom så mye informasjon samtidig som man skal ta tøffe beslutninger, mens situasjonen forandret seg hele tiden. Vi gjør som vi er trent til. Vi forenkler situasjonsbildet for å klare å ta en beslutning.

Han tror politiet generelt sett er litt for redde for å trykke på det han kaller «den store knappen».

– Vi har det i ryggmargen at vi skal prøve å drifte på en billigst mulig måte. Men når det skjer en stor hendelse så må vi kunne trykke på den store knappen og massemobilisere. Vi må også ha IKT-løsninger for å håndtere en oversikt over personell, materiell og utstyr. Det hadde vi ikke 22. juli, sier Krogstad.