13 kommuner i Innlandet ligger helt i front når det gjelder energisparing. Ved hjelp av energisparekontrakter har de fått ned energibruken med 25–30 prosent.
Millionbeløp
Og energisparinga fører også til ekstra penger i kommunekassa.
– De kommunene i Innlandet som har gjort dette, har et mål om og reduserer sine kostnader med 25–30 prosent. Det innebærer opp mot to millioner kroner i året for en gjennomsnittskommune, med 10.000 innbyggere, sier daglig leder ved Energiråd Innlandet på Gjøvik, Therese Karlseng.
– Det er jo sparte penger, samtidig som man bidrar til å oppfylle vedtatte klimamål som kommunene har satt seg, fortsetter hun.
Hun har ledet et prosjekt for kommunal og moderniseringsdepartementet, som har hatt som mål å hjelpe kommuner med å spare energi. Prosjektet har ført til at Innlandet er ledende i landet i bruk av såkalte energi-sparekontrakter.
- LES OGSÅ: Kutter strømforbruket kraftig
Feilleveranser
En av kommunene som har en slik kontrakt er Sør-Aurdal.
– Det er mange forskjellige tiltak. Blant annet har vi fått flere varmepumper, vi har skiftet flere vinduer, vi har isolert flere rør, sier tjenesteleder for teknisk drift i Sør-Aurdal kommune, Lene Grimsrud.
Hun innrømmer samtidig at det ikke bare er enkelt å ha en energi-spare-kontrakt.
– For det første så har det vært mer arbeid enn jeg hadde tenkt i starten. Særlig i fase to, der vi gjennomførte de tiltakene vi har valgt ut.
– Vi har nok også hatt ganske mye utfordringer. Vi har fått feilleveranser av utstyr. Det har også vært en del oppstartstrøbbel med de tekniske installasjonene
Håper flere vil følge etter
Elverum var første kommune ut. I dag er 12 kommuner til i Innlandet med, og Karlseng håper flere følger etter til tross for oppstartsproblemene.
– Vi mener det å la et sparepotensial på 30 prosent ligge urørt, er noe kommunene ikke bør gjøre. De må få gjennomført de nye tiltakene og fornyet byggene. Det sparer miljøet, klimaet og de sparer penger, avslutter hun.