– Nå har de 20 skipar, vi hadde ett!

– Ved innkomsten på 15-kilometeren i Squaw Valley var det 50 personer som sto og ventet. Det fantes ikke det vi kaller ettersyn i det hele tatt den gangen, sier Håkon Brusveen.

I disse dager braker de 22. olympiske vinterlekene løs i Sotsji i Russland. Norge stiller med 20 langrennsutøvere.

Brusveen, som er fra Vingrom, er et kjent navn for mange som fulgte vinter-OL to generasjoner tilbake. På slutten av femtitallet og starten av sekstitallet var han blant skiløperne som gjorde seg bemerket, både med og uten norsk flagg på brystet.

Han var kvalifisert til stafetten i Oslo i 1952, men fikk ikke gå da det gjaldt. Fire år seinere, under OL i Cortina d'Ampezzo i Italia, glapp pallen i mangel på dobbeltspor.

– Der skulle jeg vært bedre. Jeg nådde igjen en russer som ikke gikk ut av løypa for meg og på den tida var det bare et spor, så jeg måtte beinfly ut i løssnøen da. Han rykka i det ordentlige sporet, så jeg kom ikke forbi. Da lå jeg ett minutt foran ham, men jeg tapte så mye tid inn mot mål at bronsemedaljen røk.

• Les også: - Samme vær som under 1960-OL

Overtrent før OL

Brusveen gikk inn til en 5. plass på 15 kilometeren og fikk også med en fjerdeplass fra stafetten i kofferten. Fire år seinere, i 1960, var det duket for nok et vinter-OL, Squaw Valley i USA var stedet. Men skiløperen var ikke helt i slag.

– Jeg drev på den tida sportsbutikk på Lillehammer og løp til og fra jobb hver dag på sommeren, 28 kilometer til sammen. Da uttaksrennene kom etter jul 1960, var jeg så sliten at jeg ikke fikk det til, det vi i dag kaller overtrent. Hadde jeg ikke fått hjelp av en gammel ringrev som het Leif Haugen, hadde det nok ikke gått. Jeg la om, dro en kjelke med ved på og belastet musklene annerledes.

Etter hvert som OL nærmet seg, begynte resultatene å bli bedre og Brusveen fikk høre at han kunne begynne å pakke kofferten.

– Men så meldte de samme kveld på radioen at jeg var hjemmeværende reserve. Da raste jorda sammen for meg. Og da ble det spetakkel. Det var fem stykker i komiteen som tok ut utøverne, tre ville at jeg skulle være hjemme. Den ene av dem som ville at jeg skulle være med fikk laget et mønstringsrenn på Sollihøgda. Der var «alle» med, og jeg vant rennet med over ett minutt, forteller skihelten.

– Kongen grep inn i OL-uttak

Da ble venn og journalist Sverre Fotstad glad, for han mente uttaket var feil. Han ringte deretter til Slottet, traff kabinettssekretæren og spurte om kongen var til stede. Da han fikk det bekreftet, ba han kabinettskretæren si til Kong Olav at Brusveen hadde vunnet suverent. Tre minutter seinere kom han tilbake og sa at han skulle hilse fra kongen og si at han gjerne ville se Brusveen bli med til Amerika.

– Fotstad gikk bort presidenten i Skiforbundet og fortalte om samtalen. Da kunne han ikke unngå å ta hensyn til dette og ga meg beskjed om at jeg kunne pakke, sier Brusveen lattermildt.

Helomvendingen viste seg å gi resultater, han gikk inn til gull på 15-kilometeren, i løyper som lå på 2000 meter over havet.

Brusveen mener det blir feil å sammenligne dagens løpere med dem som historiebøkene har tatt seg av. Han gikk på ski i ei tid da skiparken til de beste besto av ett par.

– Vi kan ikke sammenligne det som foregår nå og da vi drev på. Nå har alle tjue par ski, vi hadde ett. Jeg har tidligere sagt at det eneste som er sammenlignbart er at idretten foregår på snø. Alt det andre er så ulikt. Det går ikke an å si at Dæhlie er bedre enn Hallgeir Brenden og slikt, det er to forskjellige verdener. Vi hadde ett spor – noe som kunne bli veldig avgjørende da.

Fra ski til eteren

Han ble radioreporter i rikskringkastingen i 1962, etter å ha tenkt gjennom avgjørelsen ei stund på forhånd. For ikke alle forutsetningene var nødvendigvis på plass.

– Jeg kunne jo bare snakke Vingroms-dialekt og hadde ingen utdannelse eller noe, det eneste jeg kunne var skisporten og litt om den. Men det ble bedre med årene. i 1977 fikk jeg en bærbar sender fra en ingeniør i NRK. Men den var tung 14 kilo, så det var fint å være trent.

Sjøl om tiårene har passert og det begynner å bli ei stund siden han representerte Norge i olympiske leker, blir han fortsatt gjenkjent på grunn av det.

– Hver gang jeg er på Lillehammer og møter gamle kunder blir jeg spurt en del om OL. Jeg blir ikke lei av det, men av og til kan det bli i meste laget, ler han.

Hør Ole Ellefsæter intervjue Håkon Brusveen: