Hopp til innhold

– Begår underslag fra arbeidsplassen for å betale svindlere

Mange nordmenn sitter i dyp gjeld etter å ha blitt lurt av Nigeria-svindel. Noen går så langt at de begår lovbrudd for å få tak i penger.

Mann skriver på datamaskin

SVINDEL: Denne uken ble en hedmarking dømt til fengsel for å ha begått underslag fra en stiftelse for å betale Nigeriasvindel. Mange nordmenn lar seg lure av e-poster med lovnader om milliongevinst.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Det blir stadig flere av disse sakene. Vi vet om mange som har underslått penger fra arbeidsplassen eller for eksempel foreninger for å skaffe penger de kan sende til svindlerne, sier Anne Dybo i Økokrim.

Hun har i mange år jobbet med Nigeria-svindel som er bedrageri via nettdating, sosiale medier, telefon eller e-post.

Nekter for at de svindles

Det lokkes med store penger, men haken er at man må betale noen kroner før storgevinsten utbetales. De fleste sletter mailen, men noen svarer.

Ken Wahlberg

BANKEN: Ken Wahlberg i Sparebanken Hedmark ringer ukentlig til kunder som har blitt svindlet, men sier det er vanskelig å overbevise folk om at de svindles.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

Hver uka ringer Ken Wahlberg i Sparebanken Hedmark til kunder banken mener er i ferd med å bli svindlet, men de han ringer nekter for dette.

– De kjenner disse personene så godt og har hatt så mange samtaler med dem at de stoler helt og holdent på svindlerne. Jeg spør dem om de kunne tenke seg å låne meg 30 000 kroner, men det vil de ikke. Men de sender gjerne 30 000 kroner til Ghana.

Personlig konkurs

Mange låner penger for å betale svindlerne i håp om å få utbetalt milliongevinsten. Resultatet er høy gjeld og i noen tilfeller personlig konkurs.

– Det ender ganske trist for mange. De har lånt på kredittkort, huset og hytta, lånt fra venner og familie, og det ender med at de må selge alt de har. Noen ender på en hybel og lever på et eksistensminimum, sier Dybo.

Anne Dybo, Økokrim

STOR OMSETNING: Det er mye penger i Nigeriasvindel. Bare på datingbedragerier i fjor gikk det ut 280 millioner kroner, sier Anne Dybo i Økokrim.

Foto: Leif Hatland / NRK

Når det ikke er mer å låne velger noen å begå underslag fra foreninger, stiftelser eller arbeidsplassen.

– De tror de skal få pengene, slik at de kan betale tilbake det de tar, men det er jo ikke reelt.

– Manipulerte

Historien er langt fra unik, og politiet får stadig flere saker der de som er svindlet sjøl begår lovbrudd for å betale svindlerne eller hvitvaske penger.

– Når noen velger å underslå penger for å betale svindel, viser det bare hvor manipulerte de er, sier Dybo.

Det er også en stor økning i saker der folk får inn penger på sin konto fra andre ofre, og får beskjed av bedrageren om å sende disse pengene videre til utlandet.

– Disse kaller vi pengemuldyr. Det de gjør er ulovlig for de medvirkning til hvitvasking av penger. Dette har økt noe voldsomt de siste par årene.