Sunniva ble født en februardag for 5 år siden. Noen måneder tidligere ble de fire bestevenninnene hennes født. De har derfor ulik skolestart, og det har bekymret både Sunniva og foreldrene hennes.
– Dette betyr så mye for Sunniva, og derfor søkte vi Lillehammer kommune om fremskutt skolestart. Men kommunen sa nei, forteller pappa Ole Petter Østerbø.
Da startet kampen mot kommunen.
Motstridende fagrapporter
Foreldrene til Sunniva har lenge ment at datteren har vært klar for å begynne tidligere på skolen.
– Først og fremst fordi Sunniva vil det selv. Og fordi vi føler hun er klar for skolen nå. Hun er en oppegående jente, sier Ole Petter og Emma Østerbø.
Derfor anket de på vedtaket fra Lillehammer kommune som var basert på en sakkyndigrapport fra PP-tjenesten, og hvor konklusjonen var denne:
«Fordelene ved å begynne til normert tid er større enn fordelene med fremskutt skolestart».
Men foreldrene følte seg ikke trygge på at kommunen hadde gjort en god nok jobb. De reagerte blant annet på at fagfolkene ikke kontaktet dem.
OMGJORDE VEDTAK: Skolesjef i Lillehammer kommune, Håvard Ulfsnes sier de nye opplysningene om Sunniva gjorde at kommunen ombestemte seg.
Foto: Hanne Stine Kind / NRKDermed bestilte foreldrene en egen sakkyndigrapport. Det kostet 10.000 kroner.
Denne rapporten var svært grundig og konkluderte slik:
«Sunniva vil være 5,6 år ved skolestart og vil også i løpet av tiden frem til skolestart ha en naturlig utvikling og modning. Alt i alt er det mye som tyder på at foreldrenes og jentas ønske om fremskutt skolestart antakelig bør hensyntas.
Dermed snudde kommunen.
– Vi har fått inn nye opplysninger som går på både det faglige og sosiale. Helheten har gjort at vi har omgjort vedtaket, sier Håvard Ulfsnes, skolesjef i Lillehammer kommune.
Han vil ikke kommentere saken ytterligere.
– Norske skoleeiere famler
Kommunene i Norge har i snitt 2-3 søknader om fremskutt skolestart i året. Ifølge tall NRK har hentet inn fra fylkesmennene i landet får klagerne sjelden medhold.
ETTERSPØR KOMPETANSE: Kari Kolberg i foreningen Lykkelige barn mener kommunene i Norge mangler kompetanse relatert til evnerike barn.
Foto: Knut Røsrud / NRKForeningen Lykkelige barn mener norske kommuner famler når det gjelder evnerike barn generelt og også fremskutt skolestart.
– Det mangler retningslinjer fra kunnskapsdepartementet som skoleeiere kan støtte seg på, sier Kari Kolberg i foreningen Lykkelige barn.
Kunnskapsdepartementet ser på tiltak
Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordah sier til NRK at departementet jobber med hvordan evnerike barn skal møtes.
– Jeg mener vi har behov for mer kunnskap om hvordan vi kan tilpasse opplæringen for disse elevgruppene. Departementet jobber med problemstillingen og vi ser på hva slags tiltak vi kan iverksette, sier Jordahl.
Klar for skolestart
Familien Østerbø er letta over at Sunniva får starte på skolen til høsten. Men de er fortvila over at det tok så lang tid.
– Det er både unødvendig og synd at det skulle ta så lang tid. Sunniva burde fått være med de andre på skoleforberedelser denne våren, sier Ole Petter.
