- Viktig at rettferdigheten seiret

Monika Kørra er på en snarvisitt i Løten. Til vanlig studerer og løper idrettsjenta i USA.

Se på NRK1 kl. 21.30 eller i nett-tv: «En helt alminnelig voldtekt»

Det var der det skjedde, for et og et halvt år siden. Sammen med to venninner skulle hun hjem fra en fest hos en klassekamerat, da en bil med tre menn i stanset. Mennene dro Monika inn i en bil, og voldtok henne.

Nå forteller hun historien sin slik at andre jenter som har vært utsatt for voldtekt skal tørre å snakke om opplevelsene sine.

• Les: De fleste voldtekter skjer i rus

– Det er forferdelig å høre om jenter som opplever det samme, men som ikke tør å snakke om det, som synes det er en skam. Det må være veldig ødeleggende. Jeg føler at jeg er tilbake der jeg var før dette skjedde.

Ble truet med våpen

Det er ingen selvfølge. Monikas historie og opplevelser er heldigvis noe de færreste må oppleve i løpet av et liv.

– Jeg ble dratt inn i bilen, med en pistol mot hodet, og skjønte vel hva de var ute etter ganske fort, forteller Monika til NRK. Hun ble voldtatt av de tre mennene, flere ganger.

• Les også: Tilsto kidnapping og voldtekt av norsk student

– Jeg følte meg bare som en dukke. Jeg ble helt lammet, og måtte gjøre alt jeg kunne for å redde mitt eget liv, sier hun.

Venninnene sto maktesløse

Ordene "ikke gi opp" gikk gjennom Monikas hode hele tiden. Sjøl kan hun ikke huske hvor lenge hun var i bilen med voldtektsmennene, men i rettssaken etterpå ble det sagt at det pågikk i godt over en time.

• Les også:

Monikas venninner kunne ikke gjøre noen ting. De forsøkte forgjeves å få tak i henne, de skrek navnet hennes og prøvde å følge etter. Den ene av venninnene fikk tak i armene til Monika og forsøkte å få henne løs.

– Da fikk hun pistolen mot sitt hode, så det var bare å komme seg unna, forteller Monika.

Fryktet for livet

Bilen kjørte av gårde, og Monika fikk teip for øynene sånn at hun ikke skulle se noe. Hun skjønte at det gikk mot en slutt på marerittet, men hun visste ikke hvordan det hele ville ende.

– Skulle de skyte meg? Skulle de droppe meg av? Heldigvis gikk døra opp, og de dyttet meg ut av bilen.

Monika løp rundt og banket på flere dører, men ingen åpnet for henne. Hun var redd, hysterisk, og forsøkte å stoppe biler for å få hjelp. Ingen stoppet, men da Monika gikk ut i veien tilkalte noen politiet, som raskt hjalp henne.

Takker venner og familie

Dagen etter fikk Monika psykologhjelp, og fortsatte å gå til psykologen i ukene som fulgte. Hun hadde gode venner hos seg, de var hos henne dag og natt. Familien i Norge støttet henne, og snakket med henne på telefon hver dag mens hun var i USA.

– Jeg har hatt verdens beste støtte i etterkant. Det er jeg så takknemlig for.

Bare tre dager etter voldtekten hadde politiet funnet voldtekstmennene. Det tok et helt år før den første rettsaken kom i gang, og nå er det tre uker siden den siste rettsaken var ferdig.

Alle tre ble dømt, og det var svært viktig for Monika. To fikk livstid, den siste fikk 25 år.

– Jeg tror ikke jeg hadde hatt sjans til å gå videre uten at de ble funnet og dømt. Det er noe med å føle at rettferdigheten seirer til slutt.