I snitt får kommunene dekket 90 prosent av utgiftene til å bosette og integrere flyktninger.
I snitt må norske kommuner altså betale 10 prosent av utgiftene sjøl. Og slik har det vært de siste fem åra, viser tall fra Beregningsutvalget, som hvert år beregner hva det koster kommunene å bosette flyktninger.
Les også:
– Staten den rike onkelen
Når IMDI nå ber kommunene øke bosettingen dramatisk er det på tide at staten dekker hele regninga, mener Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Det er Staten som er den rike onkelen i Norge. Kommunene må nå være villige til å bosette, og da mener vi i Senterpartiet at kommunene må få dekka 100% av kostnadene, sier han.
For hver enkelt flyktning gir staten et tilskudd i fem år. I tillegg gis det støtte til norskundervisning. Tilskuddet får kommunen i fem år, uansett hvor raskt flyktningen kommer seg ut i arbeid, så noen kommuner går med overskudd.
Vinnerne: De som lykkes med intergrering
Ringsaker i Hedmark har bosatt 271 flyktninger de siste ti åra, og er en av kommunene som klarer å holde seg innafor rammene. Mye fordi de har lykkes med integreringsarbeidet, forklarer assisterende rådmann, Espen Hvalby.
– Det er kun 26 som mottar helt eller delvis støtte fra kommunen. De aller fleste er da ute i jobb eller utdanning, og har også skaffa seg egen bolig, sier Hvalby.
Kommunene fikk i fjor 717.600 kroner i tilskudd for en flyktning for fem år. I snitt kostet bosetting og integreringsarbeidet, inkludert helse og skole, kommunene 770.000. Gjennomsnittskommunen må altså ut med 50 000 kroner per flyktning over fem år.
Frykter konflikter
Dermed vil bosetting i enkelte kommuner føre til politisk strid og konflikter, frykter Sp-lederen.
– Man vet jo at folkevandringer skaper konflikter. Da må vi som nasjonale myndigheter gjøre så det blir minst mulig gnisninger, og at det her blir best mulig. Da er det at Staten tar hele regninga et viktig virkemiddel, sier Slagsvold Vedum.
Ringsaker, som de fleste andre kommunene, fører ikke eget regnskap for flyktninger. Det fordi det ikke bare er flyktninger som koster kommunen mer enn de bidrar med i perioder. Men også her skaper den store folkevandringen fra sør utfordringer, for neste er kommunen bedt om å bosette over 100 flyktninger.
– Ja, det er en formidabel utfordring som er gitt kommunene. Vi får vurdere om det er mulig å få til en slik bosetting, og om vi klarer å gjøre det med den samme kvaliteten som vi har gjort fram til nå, sier assisterende rådmann, Espen Hvalby.
