Mållaget mener at Regjeringen i sin kommuneproposisjon , som ble lagt fram før sommeren, er "bekymret for samisk, men ikke for nynorsk".
Helen Johannessen, leder i Austmannalaget
Foto: Noregs Mållag– Det er klart at dette er bekymringsfullt, og vi ønsker å bringe inn målform i diskusjonen om storkommuner, sier Helen Johannessen, som er leder i Austmannalaget, mållagets lokallag i Hedmark og Oppland (utenom Valdres).
– Vi frykter at storkommuner vil få bokmål som administrasjonsspråk, og at nynorsk vil bli slukt.
Sju av 48 kommuner er nynorske
I Hedmark er det ingen kommuner som har nynorsk som administrasjonsspråk, mens det i Oppland er sju. Disse sju er Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Vang, Øystre Slidre og Vestre Slidre.
Her er noen av punktene fra rapporten:
- Av de 290 nynorskkommunene som eksisterte i 1955, ble 243 slått sammen med andre kommuner. I 1972 var 142 av disse blitt bokmålskommuner.
- Gjennom reformen mistet nynorsken administrativt fotfeste først og fremst i Trøndelag, Nordland og Agder, i tillegg til enkeltområder nær de store byene på Vestlandet og i randsonen på Østlandet.
- 38 nynorskkommuner ble ikke slått sammen med andre, og holdt på nynorsken, mens ni kommuner ble stående alene, men gikk likevel bort fra nynorsken mellom 1955 og 1972.
Rapporten er laget av Jens Kihl, tidligere nestleder i Noregs Mållag og nå journalist i Klassekampen og Kåre Lilleholt, jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
– Valdres mister nynorsk?
– Tenk hvis hele Valdres blir en stor kommune, og bokmål blir administrasjonsspråket. Dette skjer da i en region der det er ca. 52 prosent av skoleelevene som bruker nynorsk, sier Jens Kihl.
I dag er det altså tre av seks Valdres-kommuner som har nynorsk som administrasjonsspråk.
– Politikerne har et valg
Jens Kihl, journalist i Klassekampen
– Men hvordan tror du det går med nynorsken hvis det blir kommunesammenslåinger i vårt i distrikt?
– Det kan gå begge veger. Politikerne kan bestemme seg for at alle har de samme språklige rettighetene, eller de kan la det gå som sist.
– Da var dette et ikke-tema, og nynorsken tapte, selv i de områdene denne målformen står sterkt.
Sier Jens Kihl, som ble intervjuet i ettermiddagssendinga i NRK Hedmark og Oppland, og snakker 100 prosent bokmål. Han er vokst opp i Ullevål Hageby i Oslo.
