Fra i dag skjerpes forbudet mot glødepærer ytterligere inn. Men mange av de nye sparepærene som selges i Norge er miljøverstinger, ifølge eksperter.
For ett år siden stanset produksjonen og importen av alle matte lyspærer av den gamle typen. De tradisjonelle glødepærene forsvinner snart fra norske butikkhyller.
LES OGSÅ:
Glødepærer med klart glass har i stor grad sluppet gjennom nåløyet hittil, men nå strammes reglene ytterligere inn.
Fra i dag er det forbud både i Norge og EU mot produksjon og import av de sterkeste gjenværende "gammeldagse" lyspærene. Nå er det glødelamper med en effekt på 75 watt og høyere som forsvinner.
Også denne gangen kan butikkene fortsette salget inntil lageret er tomt, men deretter må du velge en eller annen form for sparepære.
- Sover i timen
- Problemet er bare at Norge nå er blitt et dumpingland for billige sparepærer med så dårlig kvalitet at de blir stanset i resten av Europa. Norske myndigheter har sovet i timen, mener administrerende direktør Petter N. Haug i det uavhengige kunnskapssenteret .
Ifølge Lyskultur selges det nå store mengder mindreverdige halogenpærer, LED-lys og såkalte sparepærer i Norge. Og antallet øker.
Dette er pærer som er produsert i lavprisland utenfor Europa. Hos oss finnes det ikke kontroll- og godkjenningsordninger av den typen EU har, der kvalitetskravene er strenge.
Produkttester og straffetoll er noen av virkemidlene EU har. I Norge er det fritt fram.
LES OGSÅ:
- Rammer forbrukerne
- Hos oss er det markedet som styrer. Selv om slike pærer kan være billige å kjøpe, er det likevel forbrukerne som rammes, mener Petter N. Haug.
- Det verste er at mange av disse lyspærene ikke er reelle energisparere. Noen av dem bruker mer strøm enn de gamle glødelampene! Miljøgevinsten forsvinner.
- Dessuten kan de inneholde mye mer kvikksølv og andre skadelige miljøgifter enn hva kvalitetspærene har. Man risikerer nesten ingenting ved å importere dette til Norge, sier Haug.
- Og når sparepærene brenner ut etter kort tid, er de kanskje ikke så rimelige likevel. Det er ikke uvanlig at sparepærer kjøpt i Norge slukner etter 1000 timer. Egentlig skulle levetida vært 10 ganger så lang.
Dårligere lys?
Haug mener også at mange av lavkvalitetspærene gir en langt dårligere opplevelse av selve lyset.
- De har ofte et uønsket blåskjær eller grønnskjær som kan være ubehagelig for brukeren.
Lyskultur mener utfasingen av de tradisjonelle glødelampene er et helt riktig tiltak.
- Men kvalitetsproblemene gjør det stadig tyngre for seriøse aktører på det norske markedet. Det har selvsagt med pris å gjøre, sier Petter N. Haug.
60 watt neste år
Utfasingen av glødelampene skal skje i flere runder. Om ett år stanses klare glødelamper med minst 60 watts effekt.
Og 1. september 2012 fases flesteparten av de svakeste pærene (15 watt) ut. Fra den datoen vil kun de aller svakeste glødelampene på under 15 watt og med klart glass være tillatt. Ellers er det sparepærer, halogenpærer og LED-lys som gjelder.
Miljøhensyn er bakgrunnen for utfasingen av den gamle typen lyspærer. Glødelampa er nemlig en energisløser av de helt store.
Pærene som nå er på vei ut, bruker 80 prosent av energien på varme og bare 20 prosent til lys. Matte pærer krever mer energi enn de blanke, og ble derfor de første som omfattes av de nye reglene.
Alle lyspærer på det norske markedet er importert.
LES OGSÅ:
