Hvor sint er for sint?

Hopp til innhold

– Hvis et barn sier til deg at du er sint, da er det alvor. Da skal man høre etter, sier Bjørn Løvland som er terapeut og seniorrådgiver hos Reform ressurssenter for menn.

Kjefting? Smelle hånda i bordet? Knuse fjernkontrollen? Høylytt krangel?

Det du selv kan oppfatte som nokså uskyldige handlinger, virker ofte skremmende på familien din.

– På Reform har vi en ganske vid definisjon av vold, sier Løvland.

Der mener de at trusler, krenkende og sårende kommentarer, det å kaste ting, knuse og ødelegge, smelle i dører eller å bli sur og taus for å uttrykke frustrasjon går inn under voldsbegrepet - fordi dette er handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker andre.

– Men vi opplever at menn som kommer til oss har en svært snever definisjon. De kan fortelle at de har fika til kjæresten, holdt dem nede, kjeftet og ropt – men samtidig si at de aldri har vært voldelige.

Les om familiefaren Egil (50) som var så sint at det nesten ødela hele familien

Mønster

Ofte inngår en slik oppførsel i et mønster, og da er faren er ute, ifølge Bjørn Løvland:

– Kommentaren «Du er like dum som mora di» kan først virke som en barnslig og dum kommentar, men når slik ordbruk blir vanlig går det utover selvtilliten til mottageren.

Dessuten er det viktig å vite at barna lærer av deg, og ofte arver det samme mønsteret.

Hvordan du bruker stemmen din er også av betydning.

– Blir du til en sersjant som bare gir høylytte ordre, blir familien eller omgivelsene til dine undersåtter. Mange vil si at det ikke har noe med vold å gjøre, men hvis dette gjentar seg er også det en del av et mønster som ikke er bra, mener Løvland.

Mange bruker også taushet som en avstraffelse, eller som et varsel om at nå smeller det snart.

Menn som kommer til Reform for å få hjelp til å takle sinnet sitt har ofte et høyt forbruk av mobiltelefoner som blir knust i raseri.

– De har kastet mange yoghurtbegre og levert flere fjernkontroller til reparasjon, sier Løvland.

Problem?

Brøset kompetansesenter i Trondheim har utarbeidet en liste med påstander du kan reflektere over.

Når jeg blir sint så koker det over for meg.
Jeg føler meg ofte opphisset og ute av stand til å slappe av.
Hvis jeg føler meg urettmessig behandlet så klarer jeg ikke å roe ned tankene mine.
Når jeg blir provosert gir jeg blaffen i konsekvensene.
Jeg tolker situasjonene feil og klarer ikke ta ansvar for mitt sinne.
Hvis jeg blir sint mister jeg kontrollen og kan ødelegge ting rundt meg.
Når jeg drikker alkohol, ender det ofte med voldelige episoder.
Jeg opplever at andre kan bli redd meg.
Jeg kjenner meg igjen i fars/ mors sinneatferd fra oppveksten.
Jeg kan miste besinnelsen overfor barna med kjefting eller dytting.
Mitt sinne går ut over min familie, ved at jeg kjefter, truer eller bruker vold.

– Hvis du svarer ja på et eller flere av disse spørsmålene, så har du et sinneproblem som kan ødelegge din og andres livskvalitet, sier prosjektleder Stig Jarwson.

Sunt sinne

Men det kan også være sunt å være sint.

– Mange er redd for sinnet sitt, men sinne bør være en naturlig del av følelsesregisteret sammen med sorg, glede og så videre, sier Løvland.

– Sinne hvis du skal forsvare eller beskytte familien din eller andre, er for eksempel bra, mener terapeuten.

Så hvem skal sette grensen om du er for sint – eller om du bare er sunt og naturlig sint? En vanskelig grenseoppgang, innrømmer Bjørn Løvland.

– Folk har ulik toleranse, derfor er det viktig å si fra. Og den som blir oppfattet som sint må velge. Vil jeg være en slik sint person som gjør andre redde eller usikre på meg, eller skal jeg innrette meg? De fleste vil ønske det siste, sier han.

LES OGSÅ: Er det tabu å være sint?

– Unnskyld

Alle kan ha en dårlig dag, og en gang i blant eksploderer mange av oss. Uansett er det viktig å si unnskyld.

– Så lenge vi sier unnskyld og virkelig mener det, er det greit å være sint en enkelt gang iblant. Men der det er et mønster har et unnskyld ingen effekt. Barna eller kjæresten må se at du skjerper deg. Har man hørt en beklagelse 100 ganger før, mister det betydning, sier Løvland.

Det hjelper heller ikke å være den som setter i gang det mest hyggelige og gøyale innimellom, hvis du ellers ofte er sint eller sur.

– Den som ofte kjefter eller roper skaper utrygghet, og det å gå rundt å frykte at det skal smelle kan være like skremmende som når det smeller, sier Bjørn Løvland ved Reform.