De siste to årene er det registrert en rekke ulykker og nestenulykker med bioetanolpeiser. De populære peisene kan fort gjøres om til et inferno av ild ved feil bruk, noe Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå vil sette en stopper for.
– Bioetanol er et produkt som antenner lett. Det er en brennbar væske som folk må ha tilstrekkelig respekt for.
Det sier Torill Tandberg, avdelingsdirektør i DSB. Flaskene som brukes til oppbevaring av bioetanol er ikke trygge nok, og DSB vil nå kreve at alle butikker tar i bruk sikrere kanner.
– Vanskelig å se flammen
Biopeisene, også kalt dekorasjonspeiser og miljøpeiser, er veggmonterte eller frittstående.
Brennstoffet er bioetanol, en alkohol som brenner uten å lage røyk, og peisene er derfor ikke tilknyttet en pipe.
Bioetanolet selges gjerne i dunker på mellom tre og fire liter, og det er disse dunkene som er den vanligste årsaken til at det går galt.
– Mange har nemlig forsøkt å helle fra dunkene mens peisene fortsatt brenner, forteller Tandberg.
– Bioetanol brenner med en svak, blå flamme som kan være vanskelig å oppdage. Når noen fyller på en brennende peis, kan flammen følge med opp i emballasjen og sette fyr på gassene der.
For å forhindre slike eksplosjonsartede branner, vil DSB snart kreve at all bioetanolemballasje utstyres med sikring som gjør at feil bruk ikke fører til brann.
– Da må de være utformet slik at gassene inne i emballasjen ikke antennes når man fyller på peisen, sier Tandberg til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Sikres som tennvæske
Slik sikring kan gjøres på flere måter, for eksempel ved at helletutene har flammesperre eller en tynn spiss som på flaskene til tennvæske.
En annen måte er stålull eller lignende fyllmateriale i emballasjen som stopper eventuelle flammer.
– Vi vil kreve at bransjen sikrer brukerne mot ulykker som den i videoen, sier Tandberg.
DSB mener at mesteparten av emballasjen som selges i dag, ikke tilfredsstiller kravene i brann- og eksplosjonsvernloven.
I tillegg til å sikre spritdunkene, er direktoratet igang med et standardiseringsarbeid med nye krav til selve peisene.
Populære produkter
NRK.no har vært i kontakt med flere av de største distributørene av biopeiser og bioetanol, og foreløpig er det ingen som har den påkrevde emballasjen til salgs.
Det selges fortsatt mange biopeiser i Norge.
– Vi klarer ikke å dekke etterspørselen, spesielt fordi mange store utbyggere flere steder i landet satser på denne teknologien, sier butikksjef Bjørn Johannessen hos Biopeis AS i Oslo. Firmaet hans produserer og importerer slike peiser, og er blant de største i bransjen.
Ifølge Johannessen er biopeisene sikre i bruk så lenge man ikke fyller etanol på en slik måte at alkoholen kommer i kontakt med flammer.
– Når man kjøper biopeis, er det viktig å lese bruksanvisningen nøye og følge den. Man må aldri fylle på et brennkammer som ikke har sluknet helt. Når flammene har sluknet skal man også stenge spjellet før man fyller brennstoff, sier han til NRK.no.
Etanol er selvantennende ved 425 grader. Derfor er det også viktig at brennkammeret har lavere temperatur enn dette når man etterfyller.
- LES OGSÅ:
Elektronisk peis
– Vi har nå konstruert en elektronisk styrt biopeis med fjernkontroll, hvor brenner og tank er helt adskilt. Dette gjør at man helt unngår problematikken med påfylling, forteller Johannessen.
Han støtter arbeidet med å gjøre produktene sikrere. – Vi jobber med nye tappeanordninger, i tillegg til vår nye peis med separat tank og brenner, sier han.
Wilhelmsen Chemicals, en av de største norske forhandlerne av bioetanol, vil foreløpig ikke kommentere planene om nye sikkerhetsregler.
Håper på ulykkesnedgang
Selv om bioetanolpeisene har blitt kritisert for å være dyre i bruk og lite miljøvennlige, så ønsker ikke Tandberg i DSB å advare folk mot å kjøpe dem.
– For oss er det viktigste at både peisene og brennstoffet blir brukt på en sikker måte, og at de er merket slik de skal være, sier hun.
Avdelingsdirektøren håper at antallet skader vil bli redusert når de nye reglene kommer, på samme måte som forbudet mot pinneraketter gjorde i 2008.
– I etterkant så vi en nedgang i antallet ulykker på 75 prosent. Noe lignende håper vi nå også, sier hun.