Byfolk takler ikke spontanbesøk – huset er for rotete

– Forholdet mellom renhet og det sosiale er mye viktigere enn helseaspektet ved rengjøring, sier Ingun Grimstad Klepp som er forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Det gir seg blant annet utslag i hvor åpne vi er for å ta imot gjester.

– Folk på bygda er mer forberedt på uventet besøk og holder huset ryddig, sier hun.

– Folk i byen derimot, satser på at folk gir beskjed før de kommer på kaffe, og tar heller et skippertak i hjemmet ved spesielle anledninger, tror Grimstad Klepp.

– Det ene stedet er en gjest alltid velkommen i den forstand at det ikke skaper noe problem, det er ingen ting som må gjøres i hyrten og styrten. Det er en viktig sosial forskjell på hvorvidt et møte må planlegges eller om det er en «stikke innom og ta en kopp kaffe»–kultur, sier Grimstad Klepp.

Er vi skitne, blir vi usosiale

Å ta imot besøk i et skittent hjem er uansett ikke et godt alternativ, mener forskeren.

– Det er veldig mye å tape på å ikke ha det rent, sier Grimstad Klepp.

Det gjelder både i hjemmet, bilen, klærne og barna.

– For mange er det forskjell på den standarden man kan leve med selv, og den man vil vise til andre, sier hun.

Hun sier at mange derfor tar seg sammen når de får besøk.

– Hybelleiligheten til "Fredrik" kan se helt bomba ut, inntil han skal få besøk av en kjæreste, for eksempel, sier Grimstad Klepp.

– Verst går det utover kvinner

– Kvinnelighet er tett forbundet med renslighet, og kommer du til en familie som er skikkelig grisete, er det som regel kvinna som får skylden.

Kvinner for ofte også skylda hvis menn er skitne.

– Da er det hun «som ikke har sett at mannen hennes er skitten». Og en skitten kvinne er skitten i mer en én forstand. Det er forbundet med en slags skam, sier hun.

Vasking var et kall

På 70-tallet ble holdningene til vasking endret. Fram til da tok husmødrene ansvar for vaskinga.

– Husmoren tok dette arbeidet veldig, veldig, alvorlig. Man kan si at husmoren vasket bort tuberkulosen, vasket oss ut av fattigdommen og elendighet inn det moderne samfunnet. Det var nærmest et kall, sier Grimstad Klepp.

På 70-tallet ble husmorskolene nærmest latterliggjort, og man lærte ikke lenger om vask.

– Derfor er det nå et misforhold mellom at vi vil ha rene hjem, men vi vil ikke bruke tid på å vaske, eller lære å vaske, sier Grimstad Klepp.

• Les også: Såpe er unødvendig de fleste steder i huset
• Les også: Slik vasker du EGENTLIG badet

– Folk med lav utdanning er rensligere

Vanligvis er det sånn at kunnskap ofte følger utdannelse. Men når det gjelder vask er det omvendt, tror Grimstad Klepp.

– I dag spres kunnskap om vask først og fremst gjennom de som jobber med profesjonelt renhold, og de er oftere i miljøer uten høy utdannelse, sier hun.

– Man kan tenke seg at de som virkelig kan vaske, også er mer opptatt av å vaske, sier hun.

Hun tror også at det er stor forskjell på hva som oppfattes som rent.

– Mange legger vekt på at det skal lukte rent framfor å være rent.

Hvor blir det av den andre sokken?

Ingun Grimstad Klepp har til nå forsket ekstra mye på klesvask, og har blant annet funnet ut hvor det blir av de enslige sokkene som forsvinner i vaskemaskina.

– Det er ikke vaskemaskinen som spiser sokkene, den er faktisk det tryggeste stedet for sokkeparene, sier hun.

Hun har funnet ut at de forsvinner på vei til vaskemaskina.

– De har en lang vei å gå før de kommer dit. Det kan være mange steder og personer involvert, og det er da de blir borte.

Vil forske på gulvvask

Hun prøver nå å få i gang et forskningsprosjekt om gulvvask.

– Sist gang noen gjorde det i Norge var Eilert Sund i 1869, sier hun oppgitt.

Hun mener det er viktig å forske på gulvvask fordi det påvirker mye av dagliglivet vårt.

– Det at vi for eksempel tar av oss skoene når vi går inn, påvirker mye av adferden vår, sier Grimstad Klepp.

– Dessuten tror jeg det er stor forskjell på hvor mye vi sier at vi vasker, og hva vi faktisk gjør, sier hun.